Jeg har den fiffige cocktailen av bipolar lidelse og schizofreni.
Det tok noen år fra de første symptomene til den siste puslespillbrikken ble lagt.
Bisarre tanker, manier, depresjoner, vrangforestillinger og sløsing av penger var en vanlig hverdag i flere år.
Men, jeg vet ikke om jeg ville vært foruten sykdommen min den dag i dag 🙂 Jeg mener selv jeg har fått bedre selvinnsikt og kan sette meg inn i andres utfordringer. I tillegg har jeg fått utrettet mye, som jeg ikke ville gjort om jeg var frisk. Noen ganger kan det nemlig være positivt å ikke ha hemninger, men selvsagt, en fin balansegang er vel det beste.
Å leve med en alvorlig psykisk lidelse kan i aller høyeste grad gå bra. Jeg tror alle mennesker sliter med ett eller annet, i ulike grader, selvsagt. Jeg føler meg heldig som har fått god hjelp hele veien. Det er avgjørende for en grei fremtid. NAV, helse, familie og tett oppfølgning har vært viktig for meg. Men det viktigste er egentlig egeninnsatsen. Uten egeninnsats, hadde det i grunn ikke vært noe poeng i all den hjelpa “utenfra”.
Mitt beste råd til deg som sliter med psykisk sykdom, er så klart den kjente frasen “aldri gi opp eller aldri mist håpet”. Men i tillegg, så kan det være nyttig å være litt nysgjerrig. Nysgjerrig både på din egen sykdom og på hva livet vil bringe. Verden er spennende og full av muligheter, det handler bare om å utnytte livet og gripe mulighetene som kommer. Hva er det verste som kan skje om du gjør noe utenfor komfortsona di?
