Kvinner i overgangsalder, “kuk-løs-klan” og mors kjøttkaker

NB! Dette lesestykket er ikke for sensitive sjeler, eller for kvinner i overgangsalderen uten selvironi. Dette er satt veldig på spissen og mange kan finne det svært vulgært.

Jeg skal nå fortelle deg om det mangfoldige temaet “klær skaper folk”. Ettersom det finnes en rekke stilarter, skal jeg ta for meg stilen til de middelaldrende husfruene, og deres hormonforstyrrelser og hjernecelleredusering.

Da vi jenter var små, søte og uskyldige barn, ble vi et offer for vår mildt sagt modne mor som var desperat etter å bli ung igjen. Vi fikk både merkeklær, hull i ørene og en frisert manke, akkurat som en miniutgave av mora vår. Da vi gikk ut blant folk, lignet vi på den kortvokste tvillingen til mor. Hun kunne heller ha kjøpt seg en veskehund å klusse med, istedenfor å skape en person vi ikke ville være.

Mødre som har passert 40 år, mister rundt 10 000 hjerneceller om dagen. Det vil si at mennesker som har bakkekontakt, altså barn, ungdommer, menn og rynkedyra som er stuet inn på gamlehjemmet, er godartet jordboere som har sympati for de helskrudde underholdningsartistene.

Det sies at alle aldre har en sjarm. Superpoeten bak det utsagnet kan bare kastes ut til de rovdyrene som har startet en forening ved navn “kuk-løs-klan”, som består av seksuelt opphisset allemannskvinner på jakt etter ungt lammekjøtt. Selvsagt hadde det vært en drøm for menn og hatt orgie med fullt av kvinner. Men selv om mennene kan kategoriseres som nymfomane, finnes det grenser for hva en mann dypper laksen sin i. En frisk mann vil ikke utsette seg for å høvle over et dusin mosegrodde bestemødre, når han kan få ei snerten møy på 22.

Når overgangsalderen sniker seg inn på kvinnen, forvandles hun til et virus som alle mennesker frykter. Er du usikker på om mammaen din er en vandrende epidemi, så er det et par symptom du kan være på utkikk etter:

Når mor plutselig begynner å trene, kremerer seg i solarium, bruker tannbleking, sveiser på seg langt hår, får sprettrumpe og hensikten med røykinga er for å bli tynn, da er det best å ta med deg pappaen din å flytte.

Det skal sies at mange middelaldrende damer ser riktig så fjonge ut, da blir de noen ganger av den grunn kalt «milf» (Mødre jeg gjerne kunne tenkt meg å knu**e».

 

Å være “milf” er ikke for hvem som helst.
Det kreves å ha fine, store jur, prioritere trening og seg selv, fremfor å være gode mammaer som man kan meddele alskens med. Hva skal vi med slike mødre? Greit nok at de er redde for at de snart ikke lengre kan legge gode egg å produsere folk, men de trenger da ikke å ødelegge våre flotte unge gutter. De unge mennene har ufrivillig nødt til å bli voksne fort. Når de tenker seg ut på fest, må de ta forhåndsregler og passe seg for rovdyrene som er på jakt. Det er fort gjort at de ansvarsløse, brunstige gorillaene huker tak i dem.

Fortsetter det slik, må vi kun ha mannlige og unge damer som lærere. Guttene hadde gruet seg til å dra på skolen om de ukontrollerte overgangskvinnene hadde jobbet der. Det er fordi fantasien til de monstrene er å gi guttene gjensitting.

Å være sønn av en “milf” kan være gromt for ei stund. Det er jo fint at kompisene dine syns mora di er sexy. Men det hadde kanskje ikke vært så festlig å få vite at mammaen din på 49, og den kåte kompisen din, noen timer før hun laget mors kjøttkaker til deg, hadde hatt en heftig hyggestund på kjøkkenbenken…?

Om du er datter av en “milf”,ja, da er du ferdig!
Dere kan naturligvis skravle i evig tid om sko, slankepiller, pupper, kjærlighetshåndtak og alt som omhandler vakkerdom. Jeg mener at en mor skal være en rollemodell for sine barn. Om du sier til mammaen din at du vil ha så store silikonpupper som kunne ha reparert 3 kvadrat murhus i Bratislava, så hadde ei kjærlig mor sagt at du er bra nok som du er, og at du ikke får ødelegge deg selv sånn. Men en milf, forteller deg at du må fjerne litt av lårene og få et mer symmetrisk ansikt med det samme.

 

“Milfen”, bruker alle pengene sine på sitt utseende og nattklubber. Pengene går til åletrange gensere, piercing i navlen og korte skjørt der de sprukne årene kommer til syne. Det ser bare desperat og flaut ut. Det hadde vært bedre om de hadde brukt klær som forteller hvem de er, i stedet for å prøve å være den “sexye ungdommen, eller den kule mora”. Skulle de ikke heller ha spart til rullator, gebiss og hørselsapparat? Eller utdanning og førerkort til barna sine? Om hun fortsetter slik, blir hun så fattig at hun må galoppere etter søppelbilen med ei handleliste.

 

Det finnes en mildere form for sykdommen som ikke rammer deg eller andre noe særlig.
Når mammaen din begynner å snakke om hvor fint det er å runde 40, og at hun har hele livet i vente, da kan det minne om fyllevrøvl. Innerst inne i den forfalne hjerterota vet hun at bursdagskaken mer og mer ligner ett fakkeltog. Og når hun sier til samtlige at det er bedre å være gammel enn død, da skjønner du at du må sette frimerke på henne å sende henne til franskmennene der de hevder “II n’y a pas de l’age” – at alder ikke finnes.

Bak hver vakker, sexy, smart mann over 40, finner vi ei småstygg kjerring med dårlig selvtillit som driter seg ut med å oppføre seg som om hun var 14 igjen. En 14-åring har faktisk mye mer vett, og synes slike kreaturer er utrolig sinnsforvirret. De syns rett og slett synd på dem.

Det kjente uttrykket “ungdommen nå til dags” skulle vært byttet ut med “middeladrende husmødre nå til dags” for lenge siden. Det er de som skaper utrygghet, og de finnes overalt. De sier at det positive med å være løssluppen og i 40årene, er at du ikke trenger å bry deg om ryktet mer. Da må jeg si at ungdommen nå til dags, er mer modne, og de tenker mer langsiktig enn sine eldre medsøstre. Tenk når begge generasjonene skal søke jobb. Klart sjefen heller vil ha ei smart, ung dame som bryr seg om omdømme sitt enn ei burugle som kommer til å sprade rundt i et stygt miniskjørt å drive med hallikvirksomhet på kontoret.

Buruglene skulle ha lært av mannen. De er smarte, velutviklet og blir kjekkere med alderen. Når de passerer 40, da finner de bare en hobby som sykling, motorsykler eller modelltog. Det er jo bare flott! Tenk så mye sunnere og strammere i fisken de kommer til å bli. I tillegg tar mannen ansvaret for barna, huset og jobben, mens mora leter etter et ungt stykke lammekjøtt. Stakkars mannen som må holde ut med slike. Det er bare en grunn til det, og det er at han har hørt et rykte om at kvinner i 40årene blir fort fuktig å lettere å få på gli. Men mannen frykter jo at kvinnemennesket av ei kone, forlater han for et ungt manneben.

Når dama blir eldre og lander litt mer på jorda, kalles hun gjerne oldemor. Fordelen med å bli gammel, tenker hun, er at om hun sier hun ikke husker hvordan hun oppførte seg i overgangsalderen, så blir hun også trodd. Ulempen er jo at hun verken har rullator eller tenner. Hun sitter i en stol ubevegelig med navlen mellom puppene og lurer på hvor alle hun kjenner er.

Når demens rammer; Ja, de glemmer, men glem ikke dem!

Et dikt om demens
Du sitter der, redd
Far, du som alltid var så modig
Jeg ser deg i øynene
Flakkerende blikk
Flakkerende blikk som møter et engstelig blikk
Hva skal jeg gjøre for deg? Hva kan jeg egentlig gjøre?
Jeg skal selvsagt fortsette å besøke, støtte og trøste deg.
Men jeg vil ikke skremme deg, da du ikke hver gang husker meg.
Du sitter der, ensom
Far, du som alltid var sosial
Jeg ser deg i øynene
Trist blikk
Trist blikk som møter et søvnig blikk
Jeg er trett, far, for du er i tankene mine
dag og natt
Hva kan jeg gjøre for deg? Hvordan får jeg deg frisk igjen?
Du sitter der, sur og grinete
Far, du som alltid var blid og fornøyd
Jeg ser deg i øynene
Sorgfullt blikk
Sorgfullt blikk som møter et lengtende blikk
Jeg ser sorgen i dine øyne, for det var ikke slik det skulle bli
Jeg lengter sånn etter deg.
Hva kan jeg gjøre for deg? Hvordan får jeg deg til å huske meg igjen?
Du sitter der, desorientert
Far, du som alltid var lynskarp hodet
Jeg ser deg i øynene
Glødløst blikk
Glødløst blikk som møter et trist blikk
Sykdommen har frarøvet deg livet.
Jeg er trist som faen, for at dette rammet deg!
Og det er ingenting jeg kan gjøre.
Du sitter der, forvirret
Far, dette er ikke deg
Jeg ser deg i øynene
det er ingen der
Tomt blikk som møter et fortvilet blikk
Jeg kjenner på en håpløshet som ikke kan beskrives
Jeg skulle gjort alt for å få deg tilbake, far.
Bare kom tilbake.
Mange spør meg hvorfor jeg besøker deg så ofte da du ikke husker meg allikevel …
Svaret de får, er at jeg husker deg.

En engel med maskingevær

I en uoversiktlig og skremmende verden, kan man fort føle seg hjelpeløs, i alle fall om man har barn man vil beskytte. Jeg har prøvd å sette litt ord på min frykt for terror og krig.
Må nevnes at jeg har hentet litt inspirasjon fra det store internettet.

En engel med maskingevær

Krigen har begynt, kun spørsmål om tid
før den irrasjonelle frykten blir en realitet
Våpenet er ladd og jeg sprer mine vinger
Med hjertet på avtrekkeren – er jeg klar for kamp

Før jeg kaster meg ut i strid
må jeg vite hva jeg kjemper for
Vel, du er alt jeg elsker
Når trygghet er det du trenger
en soldat jeg vil være
Hvis jeg må krige for rettferdighet
er jeg villig til å dø
Men jeg er en engel med maskingevær
frykten for å miste deg gjør det lett for meg
å bare fyre løs

Med den uretten jeg brygger opp til å begå
er det ikke sikkert jeg får komme tilbake til himmelen
Men for å redde deg, kaster jeg uanstrengt bort troa mi
Jeg synder gjerne for din overlevelse

Før jeg kaster meg ut i strid
må jeg vite hva jeg kjemper for
Vel, du er alt jeg elsker
Når trygghet er det du trenger
en soldat jeg vil være
Hvis jeg må krige for rettferdighet
er jeg villig til å dø
Men jeg er en engel med maskingevær
frykten for å miste deg gjør det lett for meg
å bare fyre løs

Noen ord til de som har det tungt

Når alt bare føles som mørke tunge skyer
og regnet plasker ned på deg
ja, da er det lett å ville snu ryggen til selve livet
Når du prøver å løpe vekk fra den tikkende bomba
men innser den er lenket fast til foten din
ja, da er det lett å føle seg like fortapt som en snømann i helvete
Når alle sier verden egentlig er fargerik
men alt du ser er formørkelse
ja, da er det lett å føle seg fargeblind
Nå du ser grava strekker ut en hjelpende hånd
og du føler deg velkommen et sted
ja, da er det lett å la seg lokke
Når smerten er tyngre enn du kan bære
men får høre «Smerte er et bevis på at du lever»
Ja, da er det sannelig lett å føle seg i live
Når du har mistet håpet
men mange vil bære håpet for deg en stund
ja, da blir det kanskje lettere å ville snu seg tilbake til livet
Never give up!
Foto: Linda Tetlimo

Jeg vil dele en låt jeg har skrevet med dere

Jeg skriver mye; blant annet dikt, taler, artikler i forbindelse med jobb, bøker, tekster og sanger.
Jeg har lyst å dele en låt jeg har skrevet, hvor bandet Armoda har spilt den inn.
(Må sies at Armoda har endret/tilført litt på teksten for å tilpasse melodien)

Armoda har spilt inn to andre tekster jeg har skrevet også: ” Dance” og “It’s all about me”.. De kan du finne på youtube og spotify.

Vedlagt finner du teksten til “The Silver Bullet”

Hva synes du? 🙂 

 

Lyrics:

THE SILVER BULLET

Vers 1:
The story begins in the spring of 1775
The silence is abruptly broken
from something that wanted to play
Afraid of losing his animals
the farmer made a fatal choice
He chased the bear, but got attacked
his daughter heard the fear in his voice
She came with an axe and chops the bear
out of love and out of fright
The bear pulled the dead bloody body
before he released it and came out of sight

 

Ref.
Letters have been found
in the land of the midnight sun
Where the mountains meets the fjords
the fear grows more and more
The killer bear at five alive
Left them in damage and pain.
This is the gloomy story
of how they were slain

 

Vers 2.
And then the bear went north,
to another farm
Angry and injured,
but he was hungry for more
Two men followed the screams they heard
and learned that the bear, no mercy wore
They found the knitting the Shephard girl
had in her hands
It was around a bush nearby
the thread was tied three times around
Once for each time around
the bear had chased her to die

Bridge:
Kill after kill
Thrill after thrill
Before the bear goes to dens
Night after night
Fright after fright
It`s not enough with a fence
With a dull sound
he falls to the ground
by the silver button in the riffle barrel
“Shooter-Tølløv” was his name.
The silver bullet gave him a lot of fame.