Det er flere måneder siden jeg blogga nå! Jeg var redd jeg har blitt kasta ut fra bloggen, men ser ut som jeg fremdeles kan dele innlegg her..fjoh.
MYE har skjedd siden siste innlegg, som var i juli 🙂
Blant annet har jeg fått meg enda en datter <3
Jeg skriver dette innlegget nå, for å minske sannsynligheten for at bloggen blir sletta før jeg får tid til å skrive litt på bloggen fremover 🙂
I kveld er planen å dele fødselshistorien min og dere får vite mer om den nye verdensborgeren <3
Nå er det omtrent 6 måneder til julaften! Sommeren pleier vanligvis å gå fort og plutselig er det julestress. Har du lyst å gjøre noe litt utenom det vanlige? Hva med å kjøpe en oppblåsbar “Barbara”, pakke inn litt detaljert og sende den i posten til en person med humoristisk sans? UTEN at vedkommende vet at han/hun får den. Helst send den i julerushet, slik at mange er på postkontoret, slik at flest mulig får med seg hva den heldige mottakeren henter ut.
Ja, det er noe herk å pakke inn henne, samt litt dyrt..men absolutt verdt hver krone.
De lo godt på postkontoret og spurte om de fikk ta bilde av forsendelsen da jeg kom med henne.
Da onkelen min hentet ut pakken i Odda, gikk han stolt ut med sin “nye dame” i armene.
Denne smekre kvinnen fikk hedersplassen i stua til onkel…med nisselue, glitter og “nippelklemmer”.
I flere anledninger, som for eksempel bryllupet til søstera mi, underholdte jeg med både tale og en selskapslek som kalles “Pakkelek” eller “Gavestafett”. Jeg bruker ordet “Gavestafett”, så det ikke blir forvekslet med den andre pakkeleken, som er noe helt annet.
Deltakerne på bloggtreffet forrige helg, slapp heller ikke unna gavestafettleken. Jeg brukte om lag fire- fem timer på å gruble og skrive den. Noe av innholdet er originalt og ikke funnet på av meg, så det er sagt.
Det er egentlig ikke så mye forberedelser som skal til; men en pakke må du ha klart på forhånd (Gjerne noe mottakeren av pakken kan ta på seg (du forstår hvorfor om du leser til ende). Hvis du skal bruke denne teksten, da er det lurt å kjøpe inn en godtepose også, da det er en linje hvor en av deltakerne får godtepose. Deretter er det lurt å printe ut teksten og huske å ta den med deg til selskapet.
Slik lyder leken:
Vi er samlet her i dag
for å skape minner og ha det festlig i lag
Vi er kanskje alle litt spente
da mange her for hverandre er ukjente
Flere har reist lenger enn langt
at dere turte å komme til «toillåte trøndera» er jo helt briljant
Andre igjen er ganske så bærekraftige som er kortreist
Lang eller kort vei, for oss, flagget i dag skulle ha vært heist
Som dere kanskje ser; En gave jeg holder i hånden min
om litt kan det være at gaven kanskje blir din
Men først skal den sendes fra en kvinne til en annen kvinne
før gaven den rette personen kan finne
En pakke til en tenkeglad blogger jeg overrekker vennlig
Men innholdet i pakken? Nei, det er hemmelig
Og nå skal du ditt grublende menneske, pakken til sidemannen gi
for han eller hun er sikkert spent på gaven som er i …
Du har nå, min venn, gaven i din hånd
vakkert pakket inn – men uten pene bånd
Så la den nå gå videre – på sin lange vei
send den til bloggeren som sitter lengst unna deg
Nå min kjære fremmede – skal du på klærne skue
Så se deg veldig nøye om, her i denne stue
Hold oss ikke i spenning altfor lenge;
Til damen i fineste antrekket, du pakken skal slenge
I ditt antrekk er du vakker og fin
men pakken er dessverre heller ikke din
For nå tenkte jeg vi skulle bli litt frekke
til den med tykkest lommebok du gaven skal rekke
Rik eller ikke
Pakken må du videre skikke
Nå skal du lete langs disse vegger
og gi pakken til damen med vakreste legger
Dine legger er virkelig lekre
Lårene er også utsøkte og smekre
Skoene vitner om kjempegod smak
Men nå gir du pakken til bloggeren med mest sexy bak
Å bli utvalgt til dette er en kjempestor ære
nå kan du med rette, stolt være
Forsøk likevel, midt i alt dette styret
å gi pakken til bloggeren med den største frisyre
Denne frisyren tok det nok litt tid å få i stand
baktanken var kanskje i kveld å få dratt i land en mann?
Men, vi hakk’e tid til mannfolkprat no! Når du nå pakken videre i lokalet bringer
må du gi den til den bloggeren uten ring på sin finger
Pytt! Ekteskap er uansett som en gåtur i en park. Jurassic Park, så ikke bli nedtrykt!
Jeg må nok veie mine ord nå, så dette bloggtreffet ikke ender skikkelig stygt
For å endre stemning, må du gi pakken videre, uten protest
til den som smiler mest på denne fest
Vakkert smil og øyne du har
med dem kan du finne en humørfylt kar
og pakken du mottok nettopp her nyss
gir du videre til ham med et ørlite kyss
Det får holde med dette kyss så lett
selv om du kanskje på kos ikke ble helt mett
Nå må du styre alle dine lyster
Gi pakken til kveldens mest spennende bryster
Du har virkelig spennende meloner
de må ha kostet noen kroner
Nå din sensuelle kvinne – gi gaven til den kar
du tror festens aller største har …
Ja ja, nå var det no slipsknuten jeg tenkte på
det må du jo forstå
Vil du med kveldens største, gaven strekke
til den personen med den hviteste tannrekke
Ved å ha en slik perlerad, forstår jeg godt at stoltheten over renner
Men husk at livet er jo kort da, så smil mens du enda har tenner
Vil du med ditt blendene smil, kaste pakken til den som hadde ofret gull
for å hjelpe deg å rømme fra et afrikansk……………………………….fangehull
For en flott utmerkelse du har fått
Du fortjener virkelig litt lørdagsgodt (Mottakeren her fikk forhåndskjøpt godteri)
Før du gomler i deg, kan du gi pakken ømt
til den i gruppa du mener er mest berømt
Oioi, kjendis in the building, en autograf er vel da lov å spørre om
kanskje den om noen år er verdt millioner… men nå……Mister kokk eller fru blom
– en utfordring kommer din vei, for nå skal du se hvem som blir litt svett
når de får høre du pakken skal gi, til den med den mest skitne historikken på nett
Oida, nå ble det kanskje litt pinlig stemning
men på oppdrag du nå skal, lytt litt omkring
Hører du noen som skiller seg ut, tru….
for presangen skal til bloggeren med konstant munnsjuttu (Trøndersk for munndiare)
Pakken har reist så langt så langt
og vært innom så mangt så mangt
Målet er Kari Engesvik, så før den fram
Selv om det ikke er en billett til Amsterdam
så er den med kjærlighet gitt
Jeg håper den kan få deg til å smile litt
Valget er ditt – åpne den siden eller nå
Gjør du det nå, må du også ta den på
Om du velger å bruke denne leken i et selskap, gjerne la meg høre hvordan det gikk, da! 😀
Forslag til flere linjer, er også hjertelig velkomment i kommentarfeltet 😉
I gaven til Kari Engesvik var det blant annet ei vinflaske med “frakk”, selvbiografen min “Dragen i meg – Livet som psykisk syk”, kjeks, godteri, hjemmelagd dorull med teksten; “I din alder kan man ikke stole på en fis”, briller m/hette, intimvask og balsam.
Forrige helg møtte jeg noen av bloggerne som blogger på denne plattformen.
Det var trivelig, men også litt overraskende, må jeg si …
For jeg trodde jeg «visste» hvem de var utfra bilder og tekster jeg hadde sett på bloggsiden deres. Men grundig feil tok jeg av enkelte.
Jeg hadde i grunn ikke dømmende tanker om noen, men det var en blogger som skilte seg ut for min del … En blogger som virkelig fikk meg til å «våkne opp». Å anta at en person er sånn og sånn, kan være litt dumt, egentlig. Derfor synes jeg det er så artig og interessant å treffe mennesket bak bloggen, slik at man kan rette på antakelser man eventuelt har.
Den personen som «overrasket» minst, var Kari Engesvik.
Jeg har prata litt med henne over meldinger, og fikk sporenstreks en god følelse av at dette er ei dame med omsorg for andre, og det hadde jeg rett i.
Jeg tror ikke jeg så henne uten at tennene hennes vistes i løpet av lørdagen, for det var konstant et bredt smil å se. Kari var den perfekte «lederen» for treffet, for hun er rolig, samlende og ikke minst ved godt mot. Hun trosset smerter og visste at engasjementet hennes kom til å koste henne dyrt de kommende dagene. Bildene hennes lyver heller ikke … Hun er seg selv lik i virkeligheten, noe som er en sjeldenhet i dagens samfunn. Det er fort gjort å bli glad i slike mennesker som Kari.
Kari, med bloggnavnet” Karidansen” var ikke helt som jeg trodde… hun var litt mer stormfull enn først antatt. Det første hun gjorde da jeg så henne, var å stille seg opp i lobbyen foran ukjente bloggere OG andre gjester på hotellet. Hun rappet og dansa med kostyme og med full innlevelse. Det synes jeg var kjempemodig gjort, og jeg tenkte dette må være ei dame med mange gode kvaliteter. Jeg fikk egentlig ikke snakka noe med henne, dessverre. Jeg fikk også et inntrykk av at hun er et rolig menneske som ikke tar så mye plass i grupper, men kanskje har hun mer på hjertet enn det som kommer ut…?
Bloggeren for Bforb var egentlig slik som jeg forestilte meg; jordnær og veldig hyggelig. Det som overrasket noe, var at hun var litt mer tilbaketrukket enn jeg hadde trodd, og hadde noen ganger et dypt/strengt blikk. Hehe.. Når man begynte å prate med henne, gikk samtalen veldig lett. Det var veldig fint å snakke med henne, det fløt naturlig, synes jeg.
Jeg hadde kontrastfylte tanker om Frodith. Enten var hun litt beskjeden eller så var det full rulle fra A-Å. På grunn av Frodiths vakre utseende, hadde jeg på forhånd noen forestillinger om at hun skulle strutte av selvsikkerhet og kom til å ta all plass, men denne dama var lenket så godt fast til jorda, at jeg følte meg dum som kunne tenke sånn i utgangspunktet. Frodith skapte bare god stemning i gruppa og bød mye på seg selv. Hun var leken, morsom og oppfinnsom.
Alle skulle ha hatt en Frodith i omgangskretsen sin.
Happy var happy all the time. Denne dynamitten av ei dame skal man lete lenge etter. Hun gnistret og spredte så mye god energi til alle. På forhånd trodde jeg hun var litt sånn statisk/rolig (finner ikke det riktige ordet), men det viste seg at hun ikke var bare en kinaputt, men et helt fyrverkeri. Hun var så fargerik og god.
Masse selvironi, stort glis hvor de fine hvite tennene kom til syne. Nei, denne dama likte jeg veldig godt og kom veldig godt overens med henne.
Så, over til den dama som virkelig, virkelig gjorde inntrykk!
Dixierose!
Jeg beklager på det sterkeste, min oppfatning av henne, var helt, helt feil.
Dixierose var den første bloggeren jeg møtte på treffet. Jeg ble helt satt ut.
Jeg skal være ærlig, jeg trodde virkelig denne dama skulle være den mest sjenerte på treffet. Litt skjør som en mingvase, at man må pakke den godt inn.
Min antakelse av henne var at hun var litt skeptisk til nye folk og forsiktig. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg tenkte sånn; men min automatiske tanke var kanskje at hun hadde mange katter; så jeg tenkte vel at dette var ei dame som likte best å være i selskap med dyr…
Men neida… dumme meg, som maler et menneske uten at det er jeg som har penselen i min hånd. Dixierose var en av dem jeg kom best overens med. Hun var svært utadvendt og viste ikke tegn til sosial angst. Hun hadde humor, var koselig, veldig lett og god å prate med. Vi hadde en del til felles, i alle fall kjentfolk. Jeg synes Dixierose var prikken over i’en på treffet. Dette er ei dame jeg kunne tenkt meg å bli bedre kjent med. Hun hadde en utstråling som gjorde meg glad.
Ei anna dame jeg fikk prata litt med, både på byvandring og på pub på kvelden, var hverdagsmagi. For en skjult perle. Hun er ganske anonym på bloggen sin, men på treffet var hun ikke så anonym. Hun var munter og livfull. Det var kanskje litt sånn jeg forestilte meg henne. Siden bilder av henne er fraværende på bloggen, trodde jeg hun skulle være eldre, litt alvorlig og «seriøs». Men der hadde jeg en uriktig oppfatning. Hun var det motsatte. Hverdagsmagi var med på alt og lo stort sett hele tiden. Det må nevnes, synes jeg, at hun var fortryllende vakker og stilfull. Til og med rødvinen i glasset sto i stil med henne. Skikkelig fine farger på henne.
Monicabarmo var jeg spent på å møte.. delvis fordi jeg følte meg litt «liten» da jeg leste om henne/ og på bloggen hennes. Hun har så høy utdanning, virket så smart og i tillegg er gudommelig vakker. Da hun ankom lobbyen og fortalte om seg selv, bekreftet hun mine antakelser. Hun er smart og så mye yngre ut enn det hun er. Med hvit skjorte, oppsatt hår og et smittende smil, er dette ei dame med stor D. Jeg følte straks at hun ikke så ned på meg, men heller tok seg tid til å prate med meg. Hun er både reflektert og har mye humor. Jeg håper jeg ser like smashing ut når jeg blir på alderen hennes.
Bloggen Morsmiddag høres jo koselig ut i seg selv, og det var jammen meg bloggeren bak også. Så søt og god. Vi prata om forskjellige ting, blant annet lapskaus. Min fornemmelse av henne, var egentlig riktig; jeg tenkte dette var ei standhaftig dame som ikke var redd for å si meningene sine, noe som jeg tror stemmer. Hun er dreven i mye, blant annet teknologi; hun hjalp den yngre generasjonen med bloggfunksjoner, noe jeg synes var litt artig.
Jeg håper jeg en dag blir like kreativ og flink på kjøkkenet som Morsmiddag.
Så har vi bloggkongen selv, Tomsmatprat. Jeg var litt usikker på hva jeg trodde om han egentlig. Det er jo vanskelig å unngå å legge merke til ham på blogg.no, da han troner 1.plassen på topplista uke etter uke. I utgangspunktet trodde jeg han bare kom til å prate om mat, men det var ikke tilfelle. Han var sprudlende, litt tilbakeholden og hadde masse selvironi. Alle blir glade i Tom. Hans tilstedeværelse gjorde treffet komplett, synes jeg. Jeg fikk ikke snakka så altfor mye med ham, men jeg fikk virkelig et godt inntrykk av ham.
Sist, men ikke minst, så har vi Toms frue, Heidi. (Tilgi meg om jeg skrev feil navn!!) Det var så mange bloggnavn + ekte navn å huske! Iiiik….
Siden «Bloggfrue» Heidi ikke har blogg, hadde jeg ikke så mye tanker rundt henne, bortsett fra at hun kanskje er ei tålmodig dame. For noen ganger kan bloggen bli ganske altoppslukende. Kanskje Tom bruker mye tid på å skrive osv. så da tenkte jeg at Heidi er støttende og hjelpsom. Slik jeg har forstått det, så hjelper Heidi mannen sin med bloggen av og til.
Det er jo helt vanlig å ha oppfatninger om personer før man har truffet dem. Men det er lærdom i det å bli overrasket når man først møtes. Jeg lærer trolig ikke til neste gang jeg skal treffe en person for første gang, men kanskje sinnet mitt ble litt mer “åpent” etter denne opplevelsen.
Om jeg har glemt noen, si ifra da =)
Klærne er vaska, penger er spart opp og nå sitter jeg i godstolen med høyttaleren på full stuk. Det er så mye bass i den at den utkonkurrerer et visst leketøy som dirrer. Jeg hører musikk fra morgen til kveld og noen ganger på natta. Heldigvis har jeg forhåpentligvis noen fredfulle naboer som aldri, aldri klager. Den dagen de klager på støy, blir jeg litt sjokkert egentlig. Og veldig redd. For mine naboer ligger nemlig 2 meter under jorda.
Å spille så høyt med techno & trance, gjør meg distrahert fra det jeg egentlig skal gjøre; nemlig ordne med en overraskelse til bloggtreffet i morgen.
Jeg har lenge gleda meg til å treffe andre bloggere. For den eneste bloggeren jeg kjenner, er meg selv.
Det er uforståelig for meg hvor bloggemora Kari Engesvik finner drivkraften sin i fra. For det er hinsides hvor mange timer og energi hun har brukt på dette opplegget. Jeg har kanskje ikke vært flink nok til å gi henne skryt for det, men jeg tar initiativet hennes absolutt ikke for gitt.
Jeg skal innrømme at jeg er spent på de andre bloggerne også.. Jeg tror nok alle/de fleste finner tonen med noen, vi har jo tross alt noe til felles; blogging.
Jeg synes det er ekstra artig at det kommer en mann, da. (Eller var det flere menn)?
Er han like kaklende som kvinner flest, eller mer observerende, tro?
Det blir uansett interessant og morsomt å prate med ham.
Bloggeren BforB virker utrolig koselig og snill. Jeg håper hun er det i realiteten også. haha 😀
Jeg tror kanskje vi har noen ting til felles, blant annet at vi er glade i tanker. Det skal bli spennende å se, kanskje sitter vi å grubler og filosoferer om alt mulig i helga… ?
Dixierose sin blogg har jeg vært innom noen ganger, og jeg har bitt meg merke i at vi begge skriver litt dikt på rim og liker katter. Dixierose tror jeg har den lengste kategorilista på hele bloggplattformen i alle fall 😀
Så har vi selveste Frodith, den danseglade dama med en utstråling man bare kan drømme om. Jeg har ikke sett så veldig mye på bloggen hennes enda, men det jeg har registrert, er at hun er feiende flott å se på.. Jeg synes nesten hun ser litt sånn småsynsk ut også. Kanskje jeg skal “teste” henne i helga, for å se om hun er det 😉
Videre finner jeg Happy.. Jeg håper og tror hun lever opp til bloggnavnet sitt. Jeg forestiller meg at dette er ei dame med tak i og som ikke lar seg pille på nesa. Hun er ikke opprinnelig fra Norge, og det er jo litt eksotisk i seg selv. Jeg håper jeg får muligheten til å slå av en prat eller to med fruen her, kanskje får jeg vite litt mer om hvilke tradisjoner hun evt. har tatt med seg til Norge fra fødestedet sitt…?
Er det et bloggnavn som skiller seg ut og appellerer veldig til meg og mitt liv, så må det være Hverdagsmagi. Navnet beskriver så godt hva som er viktig i livet, mener jeg. Bare stopp opp og observere det som skjer rundt oss og vær takknemlig for det man har å ikke hige etter noe mer. Jeg tror jeg og Hverdagsmagi har mange like verdier i livet og jeg ser frem til å kanskje prate om livets store og små øyeblikk.
Det skal jammen meg bli trivelig å treffe Karidansen i morgen. Jeg tror dette er ei dame med mye livserfaring, humor og jeg tror latteren hennes smitter like fort som det coronaviruset gjorde.
Denne dama ser smashing ut og jeg skal huke tak i henne i morgen..om jeg tør 😀
Livetmedvesla virker jordnær, tålmodig og at hun har mye på hjertet, det tror jeg.
Hun har 5!!!! barn…:O jiiiiizes christ superstar… i 10 år har jeg hatt 1, (snart 2barnsmor nå da), og synes det er utfordrende nok. All ære til henne. Å være fembarnsmor må være stressende, morsomt, givende og ikke minst, en velsignelse. Hvis jeg og denne mammaen prater i morgen, så er det ikke noe tvil om at jeg trenger noen foreldretips.
Oi, her er det en blogg/blogger jeg ikke har sett før… og det er Monicabarmo sin. Hun er visst på en annen plattform. Så gøy at hun har hørt om dette treffet – og KOMMER. Slik jeg har forstått det, så har hun- i likhet med meg- noen helseutfordringer. Hun virker åpen om det, på bloggen i alle fall.. så, kanskje, hvis det faller seg naturlig, ender vi opp med å prate litt rundt helse…. ? Men jeg tror nok i utgangspunktet, at vi begge ønsker en lystbetont helg..men det kan jo komme noe godt ut å prate om litt alvorstunge ting også. Blir jo bedre kjent da.
Åh, nå ble jeg sulten! Bare å lese bloggnavnet gjorde meg det..jeg legger skylda på graviditeten. Men, morsmiddag, tar meg tilbake til barndommen, hvor hjemmelaget var vanlig kost. Hun deler oppskrifter, som de uten kokkekunnskaper også kan lage. Jeg er glad i mat, og liker å være på kjøkkenet, kanskje tar jeg med meg en notatbok og spør pent om hun kan dele noen hemmelige oppskrifter med meg…..? Hehehe.. Det skal bli kjekt å treffe henne.
Som nevnt i starten, kommer det en mann på bloggtreffet, og med seg, slik som jeg har forstått det, tar han med seg Heidi, som er hans kjæreste. Å treffe Heidi tror jeg blir kult…kanskje lufter vi vår frustrasjon og gleder ved våre menn. Er hennes kjæreste like somlete som min? I så fall, så er ikke ei helg nok til å prate om dette temaet.
En ting er bra sikkert, i helga skal vi alle sammen kose oss blogg ihjel!
Jeg har skrevet ut fra den oppdaterte lista på bloggen til Kari, om noen ikke er nevnt nå, så gjerne si i fra. Nå har jeg virkelig rota meg bort fra overraskelsen jeg skal lage til bloggerne i morgen.
ops.
Nå må jeg ha selvdisiplin nok til å fullføre prosjektet.
Denne sangen hører jeg på nå…Hvis du lytter til den, gjerne fortell meg hva du synes om den 🙂
NB! Dette lesestykket er ikke for sensitive sjeler, eller for kvinner i overgangsalderen uten selvironi. Dette er satt veldig på spissen og mange kan finne det svært vulgært.
Jeg skal nå fortelle deg om det mangfoldige temaet “klær skaper folk”. Ettersom det finnes en rekke stilarter, skal jeg ta for meg stilen til de middelaldrende husfruene, og deres hormonforstyrrelser og hjernecelleredusering.
Da vi jenter var små, søte og uskyldige barn, ble vi et offer for vår mildt sagt modne mor som var desperat etter å bli ung igjen. Vi fikk både merkeklær, hull i ørene og en frisert manke, akkurat som en miniutgave av mora vår. Da vi gikk ut blant folk, lignet vi på den kortvokste tvillingen til mor. Hun kunne heller ha kjøpt seg en veskehund å klusse med, istedenfor å skape en person vi ikke ville være.
Mødre som har passert 40 år, mister rundt 10 000 hjerneceller om dagen. Det vil si at mennesker som har bakkekontakt, altså barn, ungdommer, menn og rynkedyra som er stuet inn på gamlehjemmet, er godartet jordboere som har sympati for de helskrudde underholdningsartistene.
Det sies at alle aldre har en sjarm. Superpoeten bak det utsagnet kan bare kastes ut til de rovdyrene som har startet en forening ved navn “kuk-løs-klan”, som består av seksuelt opphisset allemannskvinner på jakt etter ungt lammekjøtt. Selvsagt hadde det vært en drøm for menn og hatt orgie med fullt av kvinner. Men selv om mennene kan kategoriseres som nymfomane, finnes det grenser for hva en mann dypper laksen sin i. En frisk mann vil ikke utsette seg for å høvle over et dusin mosegrodde bestemødre, når han kan få ei snerten møy på 22.
Når overgangsalderen sniker seg inn på kvinnen, forvandles hun til et virus som alle mennesker frykter. Er du usikker på om mammaen din er en vandrende epidemi, så er det et par symptom du kan være på utkikk etter:
Når mor plutselig begynner å trene, kremerer seg i solarium, bruker tannbleking, sveiser på seg langt hår, får sprettrumpe og hensikten med røykinga er for å bli tynn, da er det best å ta med deg pappaen din å flytte.
Det skal sies at mange middelaldrende damer ser riktig så fjonge ut, da blir de noen ganger av den grunn kalt «milf» (Mødre jeg gjerne kunne tenkt meg å knu**e».
Å være “milf” er ikke for hvem som helst.
Det kreves å ha fine, store jur, prioritere trening og seg selv, fremfor å være gode mammaer som man kan meddele alskens med. Hva skal vi med slike mødre? Greit nok at de er redde for at de snart ikke lengre kan legge gode egg å produsere folk, men de trenger da ikke å ødelegge våre flotte unge gutter. De unge mennene har ufrivillig nødt til å bli voksne fort. Når de tenker seg ut på fest, må de ta forhåndsregler og passe seg for rovdyrene som er på jakt. Det er fort gjort at de ansvarsløse, brunstige gorillaene huker tak i dem.
Fortsetter det slik, må vi kun ha mannlige og unge damer som lærere. Guttene hadde gruet seg til å dra på skolen om de ukontrollerte overgangskvinnene hadde jobbet der. Det er fordi fantasien til de monstrene er å gi guttene gjensitting.
Å være sønn av en “milf” kan være gromt for ei stund. Det er jo fint at kompisene dine syns mora di er sexy. Men det hadde kanskje ikke vært så festlig å få vite at mammaen din på 49, og den kåte kompisen din, noen timer før hun laget mors kjøttkaker til deg, hadde hatt en heftig hyggestund på kjøkkenbenken…?
Om du er datter av en “milf”,ja, da er du ferdig!
Dere kan naturligvis skravle i evig tid om sko, slankepiller, pupper, kjærlighetshåndtak og alt som omhandler vakkerdom. Jeg mener at en mor skal være en rollemodell for sine barn. Om du sier til mammaen din at du vil ha så store silikonpupper som kunne ha reparert 3 kvadrat murhus i Bratislava, så hadde ei kjærlig mor sagt at du er bra nok som du er, og at du ikke får ødelegge deg selv sånn. Men en milf, forteller deg at du må fjerne litt av lårene og få et mer symmetrisk ansikt med det samme.
“Milfen”, bruker alle pengene sine på sitt utseende og nattklubber. Pengene går til åletrange gensere, piercing i navlen og korte skjørt der de sprukne årene kommer til syne. Det ser bare desperat og flaut ut. Det hadde vært bedre om de hadde brukt klær som forteller hvem de er, i stedet for å prøve å være den “sexye ungdommen, eller den kule mora”. Skulle de ikke heller ha spart til rullator, gebiss og hørselsapparat? Eller utdanning og førerkort til barna sine? Om hun fortsetter slik, blir hun så fattig at hun må galoppere etter søppelbilen med ei handleliste.
Det finnes en mildere form for sykdommen som ikke rammer deg eller andre noe særlig.
Når mammaen din begynner å snakke om hvor fint det er å runde 40, og at hun har hele livet i vente, da kan det minne om fyllevrøvl. Innerst inne i den forfalne hjerterota vet hun at bursdagskaken mer og mer ligner ett fakkeltog. Og når hun sier til samtlige at det er bedre å være gammel enn død, da skjønner du at du må sette frimerke på henne å sende henne til franskmennene der de hevder “II n’y a pas de l’age” – at alder ikke finnes.
Bak hver vakker, sexy, smart mann over 40, finner vi ei småstygg kjerring med dårlig selvtillit som driter seg ut med å oppføre seg som om hun var 14 igjen. En 14-åring har faktisk mye mer vett, og synes slike kreaturer er utrolig sinnsforvirret. De syns rett og slett synd på dem.
Det kjente uttrykket “ungdommen nå til dags” skulle vært byttet ut med “middeladrende husmødre nå til dags” for lenge siden. Det er de som skaper utrygghet, og de finnes overalt. De sier at det positive med å være løssluppen og i 40årene, er at du ikke trenger å bry deg om ryktet mer. Da må jeg si at ungdommen nå til dags, er mer modne, og de tenker mer langsiktig enn sine eldre medsøstre. Tenk når begge generasjonene skal søke jobb. Klart sjefen heller vil ha ei smart, ung dame som bryr seg om omdømme sitt enn ei burugle som kommer til å sprade rundt i et stygt miniskjørt å drive med hallikvirksomhet på kontoret.
Buruglene skulle ha lært av mannen. De er smarte, velutviklet og blir kjekkere med alderen. Når de passerer 40, da finner de bare en hobby som sykling, motorsykler eller modelltog. Det er jo bare flott! Tenk så mye sunnere og strammere i fisken de kommer til å bli. I tillegg tar mannen ansvaret for barna, huset og jobben, mens mora leter etter et ungt stykke lammekjøtt. Stakkars mannen som må holde ut med slike. Det er bare en grunn til det, og det er at han har hørt et rykte om at kvinner i 40årene blir fort fuktig å lettere å få på gli. Men mannen frykter jo at kvinnemennesket av ei kone, forlater han for et ungt manneben.
Når dama blir eldre og lander litt mer på jorda, kalles hun gjerne oldemor. Fordelen med å bli gammel, tenker hun, er at om hun sier hun ikke husker hvordan hun oppførte seg i overgangsalderen, så blir hun også trodd. Ulempen er jo at hun verken har rullator eller tenner. Hun sitter i en stol ubevegelig med navlen mellom puppene og lurer på hvor alle hun kjenner er.
I en uoversiktlig og skremmende verden, kan man fort føle seg hjelpeløs, i alle fall om man har barn man vil beskytte. Jeg har prøvd å sette litt ord på min frykt for terror og krig.
Må nevnes at jeg har hentet litt inspirasjon fra det store internettet.
En engel med maskingevær
Krigen har begynt, kun spørsmål om tid
før den irrasjonelle frykten blir en realitet
Våpenet er ladd og jeg sprer mine vinger
Med hjertet på avtrekkeren – er jeg klar for kamp
Før jeg kaster meg ut i strid
må jeg vite hva jeg kjemper for
Vel, du er alt jeg elsker
Når trygghet er det du trenger
en soldat jeg vil være
Hvis jeg må krige for rettferdighet
er jeg villig til å dø
Men jeg er en engel med maskingevær
frykten for å miste deg gjør det lett for meg
å bare fyre løs
Med den uretten jeg brygger opp til å begå
er det ikke sikkert jeg får komme tilbake til himmelen
Men for å redde deg, kaster jeg uanstrengt bort troa mi
Jeg synder gjerne for din overlevelse
Før jeg kaster meg ut i strid
må jeg vite hva jeg kjemper for
Vel, du er alt jeg elsker
Når trygghet er det du trenger
en soldat jeg vil være
Hvis jeg må krige for rettferdighet
er jeg villig til å dø
Men jeg er en engel med maskingevær
frykten for å miste deg gjør det lett for meg
å bare fyre løs
En tale jeg skrev og fremførte på bursdagen til venninna mi <3
Therese!
D bynje å bli ei stund sia vi vart kjent
å som du kanskje ha merka e vi kvartenjers «konkurrent»
Vi e konkurrenta fer vi begge like å vårrå midtponkt
men i kveld ska æ vike, da vi feire at livet dett ikke lenger e så ongt
Sjøl om du e oppi åra, ikke bli trist
fer i mørke stunji…e d viktig å vårrå en optimist
gløm ikke at i 34 år har verden hatt glede av dæ, min vænn
Æ trur nok æ e din aller største fænn
Smil å flir alt du får t i kvell
fer snart må du te tennern din ta farvell
du bli nok søt uten tenner å ska du sjå
poppis blant gubban vil du garantert bli, da BJ’s’an fra dæ vil bli på et helt anna nivå
Sjøl om du stadig kjæm nærmar å nærmar den obligatoriske bleiebruken ijænn
så våttå at æ vil vårrå der fer å tørk rennarævva di…som om du va Queen Anne
Æ har leita å leita etter minna fra ungdomstia di t herre kalas
men æ fant liksom itj nå helleristninga fra nå hula, så den ideen gikk jo i tusen knas
Æ håpe du i løpet av kvelden vil fortæl oss historian om da du dinosauran møtt
å så klart håpe æ du feire bursdagen din akkurat som den dagen du ble født
altså; hylende, naken og me my oppmerksomhet
Sia æ såg dæ først gången, har du virri en merkelig, men en artig kuriositet
Æ veit at æ me herre dikte indirekte har hinta te at du gammel bynje å bli
Å d ska du absolutt ikke godta.. så d e bære å hent fram stokken din å slå mæ me full energi
TAKK!! Therese………fer at du ALLTID e eldre enn mæ å fer at du e der når æ ikke har råd t terapi
Æ ska slutt å snakk no, fer no e æ jo i fokus å ikke du, så æ sense litt sjalusi
Gratulere med dan, håpe kvelden bli like fin som rompa di!
Æ sku egentlig gi dæ nå eksklusivt t bursdan din, men så kom æ jo på at du har mæ i livet dett…
Hjertelig hilsen
Linda
I mange år har datteren min Adele (10) spilt Minecraft, og da hun skulle feire 7-årsdagen sin ville hun ha Minecraft-tema. Jeg skaffet grønne og svarte ballonger og fra før hadde jeg svarte og grønne papirruller, som jeg fikk laget en stor “plakat” av.
Jeg dro på flere butikker for å tilegne meg gratis pappesker. Jeg brukte laaaang tid på å få det til å se ut som Minecraftfigurene…Nedenfor er det gris, Creeper, TNT og Enderman jeg har laget. Den grønne “Creeper” er en slags aktivitet…jeg hadde risposer og barna skulle prøve å treffe hullene som hadde ulike poeng. Det ble ganske populært.
De svarte ballongene jeg hadde kjøpt inn, kunne også brukes til å lage en ekkel edderkopp med lange bein.
Datteren min ville invitere hele klassen pluss noen ekstra venninner. Jeg tror det ble rundt 23 barn i alderen 6-7år..Det var heftig, men samtidig utrolig gøy.
Under forberedelsene fant jeg to grønne oppbevaringsbokser i huset, de kunne jeg likegodt lage creeper ut av. T-skjortene fikk datteren (Adele) i bursdagsgave fra noen i familien.
Jeg brukte en hvit del av en demontert seng og bokstav/tall-klistremerker og skrev navnet og alder på burdagsbarnet, pluss at Minecraft-sverdet med lys fikk hedersplassen. I bakgrunnen har jeg kledd igjen veggen med svart gavepapir, og skjenken med grønt papir.
Jeg lagde noen aktiviteter til bursdagen også 🙂
Minecraft-gavebordet. Har også hengt opp ballonger og grønt girlander.
