Hvem er egentlig disse bloggerne som skal på bloggtreff i Trondheim??

Klærne er vaska, penger er spart opp og nå sitter jeg i godstolen med høyttaleren på full stuk. Det er så mye bass i den at den utkonkurrerer et visst leketøy som dirrer. Jeg hører musikk fra morgen til kveld og noen ganger på natta. Heldigvis har jeg forhåpentligvis noen fredfulle naboer som aldri, aldri klager. Den dagen de klager på støy, blir jeg litt sjokkert egentlig. Og veldig redd. For mine naboer ligger nemlig 2 meter under jorda.

 

 

 

 

 

Å spille så høyt med techno & trance, gjør meg distrahert fra det jeg egentlig skal gjøre; nemlig ordne med en overraskelse til bloggtreffet i morgen.

Jeg har lenge gleda meg til å treffe andre bloggere. For den eneste bloggeren jeg kjenner, er meg selv.

Det er uforståelig for meg hvor bloggemora Kari Engesvik finner drivkraften sin i fra. For det er hinsides hvor mange timer og energi hun har brukt på dette opplegget. Jeg har kanskje ikke vært flink nok til å gi henne skryt for det, men jeg tar initiativet hennes absolutt ikke for gitt.

Jeg skal innrømme at jeg er spent på de andre bloggerne også.. Jeg tror nok alle/de fleste finner tonen med noen, vi har jo tross alt noe til felles; blogging.

Jeg synes det er ekstra artig at det kommer en mann, da. (Eller var det flere menn)?
Er han like kaklende som kvinner flest, eller mer observerende, tro?
Det blir uansett interessant og morsomt å prate med ham.

Bloggeren BforB virker utrolig koselig og snill. Jeg håper hun er det i realiteten også. haha 😀
Jeg tror kanskje vi har noen ting til felles, blant annet at vi er glade i tanker. Det skal bli spennende å se, kanskje sitter vi å grubler og filosoferer om alt mulig i helga… ?

Dixierose sin blogg har jeg vært innom noen ganger, og jeg har bitt meg merke i at vi begge skriver litt  dikt på rim og liker katter. Dixierose tror jeg har den lengste kategorilista på hele bloggplattformen i alle fall 😀

Så har vi selveste Frodith, den danseglade dama med en utstråling man bare kan drømme om. Jeg har ikke sett så veldig mye på bloggen hennes enda, men det jeg har registrert, er at hun er feiende flott å se på.. Jeg synes nesten hun ser litt sånn småsynsk ut også. Kanskje jeg skal “teste” henne i helga, for å se om hun er det 😉

Videre finner jeg Happy.. Jeg håper og tror hun lever opp til bloggnavnet sitt. Jeg forestiller meg at dette er ei dame med tak i og som ikke lar seg pille på nesa. Hun er ikke opprinnelig fra Norge, og det er jo litt eksotisk i seg selv. Jeg håper jeg får muligheten til å slå av en prat eller to med fruen her, kanskje får jeg vite litt mer om hvilke tradisjoner hun evt. har tatt med seg til Norge fra fødestedet sitt…?

Er det et bloggnavn som skiller seg ut og appellerer veldig til meg og mitt liv, så må det være Hverdagsmagi. Navnet beskriver så godt hva som er viktig i livet, mener jeg. Bare stopp opp og observere det som skjer rundt oss og vær takknemlig for det man har å ikke hige etter noe mer. Jeg tror jeg og Hverdagsmagi har mange like verdier i livet og jeg ser frem til å kanskje prate om livets store og små øyeblikk.

Det skal jammen meg bli trivelig å treffe Karidansen i morgen. Jeg tror dette er ei dame med mye livserfaring, humor og jeg tror latteren hennes smitter like fort som det coronaviruset gjorde.
Denne dama ser smashing ut og jeg skal huke tak i henne i morgen..om jeg tør 😀

Livetmedvesla virker jordnær, tålmodig og at hun har mye på hjertet, det tror jeg.
Hun har 5!!!! barn…:O jiiiiizes christ superstar… i 10 år har jeg hatt 1, (snart 2barnsmor nå da), og synes det er utfordrende nok. All ære til henne. Å være fembarnsmor må være stressende, morsomt, givende og ikke minst, en velsignelse. Hvis jeg og denne mammaen prater i morgen, så er det ikke noe tvil om at jeg trenger noen foreldretips.

Oi, her er det en blogg/blogger jeg ikke har sett før… og det er Monicabarmo sin. Hun er visst på en annen plattform. Så gøy at hun har hørt om dette treffet – og KOMMER. Slik jeg har forstått det, så har hun- i likhet med meg- noen helseutfordringer. Hun virker åpen om det, på bloggen i alle fall.. så, kanskje, hvis det faller seg naturlig, ender vi opp med å prate litt rundt helse…. ? Men jeg tror nok i utgangspunktet, at vi begge ønsker en lystbetont helg..men det kan jo komme noe godt ut å prate om litt alvorstunge ting også. Blir jo bedre kjent da.

Åh, nå ble jeg sulten! Bare å lese bloggnavnet gjorde meg det..jeg legger skylda på graviditeten. Men, morsmiddag, tar meg tilbake til barndommen, hvor hjemmelaget var vanlig kost. Hun deler oppskrifter, som de uten kokkekunnskaper også kan lage. Jeg er glad i mat, og liker å være på kjøkkenet, kanskje tar jeg med meg en notatbok og spør pent om hun kan dele noen hemmelige oppskrifter med meg…..? Hehehe.. Det skal bli kjekt å treffe henne.

Som nevnt i starten, kommer det en mann på bloggtreffet, og med seg, slik som jeg har forstått det, tar han med seg Heidi, som er hans kjæreste. Å treffe Heidi tror jeg blir kult…kanskje lufter vi vår frustrasjon og gleder ved våre menn. Er hennes kjæreste like somlete som min? I så fall, så er ikke ei helg nok til å prate om dette temaet.

En ting er bra sikkert, i helga skal vi alle sammen kose oss blogg ihjel! 

Jeg har skrevet ut fra den oppdaterte lista på bloggen til Kari, om noen ikke er nevnt nå, så gjerne si i fra. Nå har jeg virkelig rota meg bort fra overraskelsen jeg skal lage til bloggerne i morgen.

ops.

Nå må jeg ha selvdisiplin nok til å fullføre prosjektet.

Denne sangen hører jeg på nå…Hvis du lytter til den, gjerne fortell meg hva du synes om den 🙂

 

 

 

Bloggen min tar en ny form

Jeg har siden jeg ble syk, ment at åpenhet er viktig. Men de siste månedene, har jeg vel gått noen runder med meg selv om at jeg ikke trenger å fortelle alt til alle.
Jeg har gitt ut bok om hvordan det er å leve med psykisk sykdom, blogga, skrevet dikt, holdt foredrag og mer til. Jeg har innsett at det IKKE nødvendigvis har gjort meg friskere. Derimot, tror jeg, for min del, at jeg heller vi være mer åpen om mine ressurser, enn mine begrensninger og utfordringer i hverdagen.
Av den grunn har jeg valgt å slette omtrent alt innhold på bloggen og endret innholdet til noe positivt og forhåpentligvis til inspirasjon for noen.
Jeg er faktisk mer enn bare sykdom og lidelse. Jeg har fått høre at jeg har en kreativ skalle og er ressurssterk. Disse ordene har jeg valgt å brenne fast i minnet mitt, og fokusere på det fremover.
Bloggen vil hovedsakelig inneholde turene jeg drar på og i den nye kategorien «Ville Ideer» vil jeg dele tips og ideer til hvordan man kan arrangere kreative arrangementer.
Å arrangere og planlegge events gjør meg skikkelig glad. Det å utfolde meg kreativt og gruble på hva jeg kan finne på for å overraske og glede andre, er noe jeg elsker. Å holde på med dette, vil naturligvis føre til at destruktive tanker får mindre plass, enn om jeg bare skulle ha skrevet om psykiske lidelser.
Hvis du skal arrangere bursdag, bryllup, baby shower, Gender Reveal Party, skilsmisseparty, julaften eller Halloween, så kan det hende du finner noe interessant på bloggen min.
Ellers skal jeg også dele gavetips til ulike anledninger, forslag til hva Rampenissen kan finne på, påskeaktiviteter og ikke minst hvordan stelle i stand et party med lavt budsjett. + mye mer.
Hvis du har arrangert noe selv og bakt kake, pynta eller hatt underholdning osv. og vil ha bildene og ideene dine på bloggen min, så bare send meg en melding 😊 Du vil selvsagt bli kreditert.

Vinner av selvbiografien min er….

Søndag 12. februar trakk jeg en vinner med “Slumptall Generator”..
Mona Iren fikk tallet 1
Godesko fikk tallet 2

Resultatet av slumpgeneratoren, viste tallet 1.

Gratulerer til Mona Iren.
Takk for deltakelse til begge to <3

Send meg gjerne adressa di til: 
Mob: 45103008
eller
Epost: [email protected]

Jeg mener selv jeg rører ved flere temaer i boka mi

En bok til deg-fra meg :)

I 2019 fikk ga jeg ut bok om hvordan det er å leve med en alvorlig psykisk lidelse; schizoaffektiv lidelse.
Jeg ønsker å gi en bok til en av dere som kommenterer under 🙂

Om boka: 
Dragen i meg er en sterk historie om ei ung jentes kamp mot sin psykiske sykdom – Dragen – som hver dag truer med å ta over livet hennes. En bok som går under huden på hvordan det er å leve med en drage på innsiden, og lar oss få innsyn i et liv og en hverdag preget av store oppturer fulgt av like store nedturer, sykehusinnleggelser, og ikke minst frykt for å miste sine nærmeste.
Samtidig er det også en bok om håp. Håpet om å en dag kunne knuse Dragen.

“Dragen i meg – Livet som psykisk syk” er selvbiografien jeg utga 2019.
Jeg mener selv jeg rører ved flere temaer i boka mi

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg trekker 1 tilfeldig vinner søndag 12.februar. 

 

Samfunnets skjønnhetstvang: – Når speilet stopper deg

Teksten handler i grove trekk om forventinger, press og spiseforstyrrelser.

I ungdomstiden slet jeg mye med spiseforstyrrelser. På dette bildet var jeg omtrent 16 år

 

Har folk blitt late? Eller er forventningene så høye som skyskrapere? Livet er stressende og fullt av forhåpninger. Vi har alle hørt at ungdommene nå til dags ikke har det særlig godt, og at alt var bedre før. Jeg kan si meg enig i at mye var bedre før, men ikke alt.

Forventninger
Jeg kan tro at de som levde det glade 50-60 og 70 tallet hadde det fryktelig morsomt. Musikk av Elvis Presley, Beatles, Rolling Stones og Elton John satte i gang dansefoten, slik at folk dansa og levde livet fullt ut. Hurraepoken hadde også sine skyggesider; Sex, drugs & Rock’n Roll ble for mange en livsstil, og flere kjente artister og skuespillere døde av blant annet overdose. Jeg tror kjendiser som brukte rusmidler, opplevde forventningspress fra flere hold. For artister, var det jo uten tvil at de følte et visst press. De måtte være underholdene, attraktive og være dyktig i faget sitt. Er det virkelig så overraskende at narkoen og alkoholen innhentet mange?

Tanntrekking og paradis
Så over til oss kjedelige, anonyme hverdagsfolk. Hva er det som gjør livet vårt vanskelig? Vi lever i det 21.århundre, der teknologien, helsesektoren og en hær av psykologer står i kø for å ta seg av deg. Er ikke det flott? I virkelige gamle dager, da folk trakk sin egen tann, brukte greiner som buksebelte og gikk to mil på ski for å komme seg til skolen, måtte se langt etter at en sjelegransker skulle hjelpe dem i tunge tider, de kunne ikke engang drømt om å ha hatt det slik vi har det i dag.

Jeg tror mennesker i dag, har det relativt bedre på flere områder. Vi har enkel tilgang på mat, fritid til å pleie vennskap, familie og selvrealisering og alle har rett til skolegang. Det virker som et paradis. Men dessverre, slik er det ikke.

I dag tror jeg man har mye mer fritid enn før. Her slapper jeg av i en trehytte i Fauske på en av mine Norgesturer.

Press
Med den utviklinga vi har hatt, står flere liv i fare for å bli totalt ødelagt. Livene blir ikke nødvendigvis ødelagt av tungt arbeid, sykdommer eller harde kår, men for det enorme forventningspresset og det evige maset om at du ikke er bra, pen eller flink nok til å delta i aktiviteter eller utføre noe. Det er ikke kun kjendiser som føler presset lenger, nå er det også vi som ikke har hatt noe med underholdningsbransjen å gjøre, som blir påvirket.

Jeg tror media og artister ta litt skyld for vår ulykkelighet og misnøye. I flere år har de rike, tynne, brune, pene og vellykkede skapningene vært stereotypen, og det ser ikke ut til å forandre seg med det første. Dette fæle enveiskjørte synet på hva som er perfekt, kan være skadelig på så mange områder. Når det er bare utseende og oppnåelser som teller, kan man fort miste noe vesentlig som kjærlighet. Kjærlighet til seg selv.

 

Jeg kjente på mye press da jeg vokste opp – også i voksen alder. Jeg ville passe inn og være “kul” Jeg brukte likså godt noe av konfirmasjonspengene på en crosser.

 

Får man bedre hjerte av sminke?
Jeg og sikkert flere, er fullstendig klar over at det er utrolig viktig å ta vare på helsa vår, og at innsiden av kroppen er viktigere enn det ytre. Det er på grunn av sunn livsstil at kroppen din trives og mest sannsynlig holder seg frisk. Det er det som foregår inne i kroppen din som gjør det mulig å se, løpe, ha vill elskov på stranden, amme og knytte skolisser. Jeg tviler sterkt på at bruken av sminke kan gi et bedre hjerte, at dyre biler redder deg fra å få kreft og at silikonpupper redder deg fra en tidlig død.

Får man bedre hjerte av å bruke sminke? Jeg tror ikke det…. 🙂

Samfunnet har endra seg drastisk. Folk bryr seg mer og mer om utseende, helsa, status, penger, mote og utdanning. I tillegg skal man være så pen, frisk, rik og skoleflink, Det er ikke ukjent at tenårene kan være den vanskeligste perioden i livet. Jeg tror det er mye «skjult konkurranse» blant dem.. Det handler mye om «likes» og å bli sett. I tillegg til det ytre som å ha de fineste, rundeste puppene, ha flest blogglesere og hvem som har mest draget på jenter/gutter. Det høres kanskje simpelt ut, og man kan lure på om de virkelig ikke har noe fornuftig å tenke på, men dette kan ofte være starten på å utvikle et feil selvbilde.

Stoppet av speilet istedenfor dørstokkmila
Vakre kropper selger blader. Tatoverte kropper blir beglodd. Veltrente kropper vinner mesterskap. Kjendiskropper blir forfulgt av paparazzi og omtalt i pressen. TV-shop lover oss bedre kropper; “mist 100 kg med denne revolusjonerende navlekremen”!

Men kropper som man omtaler som mindre pene få tre inn i rampelyset som hovedpersoner de også. Som realityserier som slankekrigen og fat camp er eksempler på hva de overvektige får være med på. Jeg kan heller ikke glemme at plastisk kirurgi ofte er tema for programmer der tjukke folk har hovedrolle. Det stadige fokuset på kropp, ødelegger mange liv. Det er så mange unge, kreative og kunnskapsrike ungdommer som virkelig kunne ha utrettet noe for seg selv og samfunnet, men som blir stoppet av speilet istedenfor dørstokkmila.

Selv om man er litt lubben, så trenger man ikke å være helt Grinch heller da. Livet kan være morsomt for tjukkaser også. Jeg har et veldig bra liv, til tross for at jeg ser svært velernært ut 😀

 

Spiseforstyrrelser
Jeg kjenner mange som har et anstrengt forhold til mat, der mat er bundet til tvang, trøst og dårlig samvittighet. Det er ikke noe nytt at de fleste kvinner er misfornøyde med sin egen kropp. Det er veldig lite som er så privat som kroppen, men likevel viser den seg å være så grunnleggende politisk.
For det er vanskelig for jenter og kvinner at man skal forholde seg til at media hver dag spyr ut nye slanketips og gode råd for hvordan man skal oppnå den perfekte kroppen, mens jenter hver dag spyr opp middagen, i et forsøk på å leve opp til dette idealet!

Jeg husker da dette bildet ble tatt… jeg synes jeg var tjukk, i alle fall med den valken på siden. Jeg grøsset meg over dette bildet.

Ansvarlighet
Selvbildet henger ofte sammen med selvtilliten. Det man ser i speilet, formes etter dagsformen for mange. Men oppskriften jenter måler det de ser i speilet opp mot, er ene og alene et resultat av samfunnets skjønnhetstvang. Derfor mener jeg at jenter ikke er ansvarlig for sin forfengelighet eller sin kroppsfiksering.

Fedme

Fedme kan på lik linje med anoreksi og bulimi, være en spiseforstyrrelse. Hvorfor? Jo, det er ikke en tynn kropp i seg selv som er sykdommen, men tankegangen bak.

Anoreksi er en form for spiseforstyrrelse, men det er også bulimi og overspising. Når man overspiser, spiser man selv om man ikke er sulten. Mange kaller det trøstespising. Da må jeg spørre, hvorfor trøstespiser noen, og andre slanker seg? Hva er det riktige og det beste?

Når man er overvektig, og kanskje så tjukk at man kunne solgt skyggeplasser på badestranden, kan det umulig være lett å leve i et slikt samfunn, der det slanke er det riktige. Mange som er tjukke i dag, har som regel en trist historie bak seg. Det kan være lett å si at vi alle har problemer, men vi veier ikke 200 kg av den grunn. Men heldigvis er mennesker forskjellig. Jeg tror de som er overvektige sliter hver dag. De blir beglodd, folk sjekker handlevogna deres for å se om det er noe usunt oppi, de blir dømt uansett hvor de ferdes.

Man kan bli utslitt av å føle seg utilstrekkelig og at man aldri blir OK nok til å leve livet fullt ut.

 Avslutningsvis vil jeg si at gutter også kan ha spiseproblematikk, men jeg ser nå at jeg har hatt mest fokus på jenter. Det beklager jeg.  Det var heller ikke meningen å sette spiseforstyrrelsene opp mot hverandre, om noen følte det sånn etter å ha lest.