Forrige helg møtte jeg noen av bloggerne som blogger på denne plattformen.
Det var trivelig, men også litt overraskende, må jeg si …
For jeg trodde jeg «visste» hvem de var utfra bilder og tekster jeg hadde sett på bloggsiden deres. Men grundig feil tok jeg av enkelte.

Jeg hadde i grunn ikke dømmende tanker om noen, men det var en blogger som skilte seg ut for min del … En blogger som virkelig fikk meg til å «våkne opp». Å anta at en person er sånn og sånn, kan være litt dumt, egentlig. Derfor synes jeg det er så artig og interessant å treffe mennesket bak bloggen, slik at man kan rette på antakelser man eventuelt har.

Den personen som «overrasket» minst, var Kari Engesvik.
Jeg har prata litt med henne over meldinger, og fikk sporenstreks en god følelse av at dette er ei dame med omsorg for andre, og det hadde jeg rett i.
Jeg tror ikke jeg så henne uten at tennene hennes vistes i løpet av lørdagen, for det var konstant et bredt smil å se. Kari var den perfekte «lederen» for treffet, for hun er rolig, samlende og ikke minst ved godt mot. Hun trosset smerter og visste at engasjementet hennes kom til å koste henne dyrt de kommende dagene. Bildene hennes lyver heller ikke … Hun er seg selv lik i virkeligheten, noe som er en sjeldenhet i dagens samfunn. Det er fort gjort å bli glad i slike mennesker som Kari.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Kari, med bloggnavnet” Karidansen” var ikke helt som jeg trodde… hun var litt mer stormfull enn først antatt. Det første hun gjorde da jeg så henne, var å stille seg opp i lobbyen foran ukjente bloggere OG andre gjester på hotellet. Hun rappet og dansa med kostyme og med full innlevelse. Det synes jeg var kjempemodig gjort, og jeg tenkte dette må være ei dame med mange gode kvaliteter. Jeg fikk egentlig ikke snakka noe med henne, dessverre. Jeg fikk også et inntrykk av at hun er et rolig menneske som ikke tar så mye plass i grupper, men kanskje har hun mer på hjertet enn det som kommer ut…?

Bloggeren for Bforb var egentlig slik som jeg forestilte meg; jordnær og veldig hyggelig. Det som overrasket noe, var at hun var litt mer tilbaketrukket enn jeg hadde trodd, og hadde noen ganger et dypt/strengt blikk. Hehe.. Når man begynte å prate med henne, gikk samtalen veldig lett. Det var veldig fint å snakke med henne, det fløt naturlig, synes jeg.

Jeg hadde kontrastfylte tanker om Frodith. Enten var hun litt beskjeden eller så var det full rulle fra A-Å. På grunn av Frodiths vakre utseende, hadde jeg på forhånd noen forestillinger om at hun skulle strutte av selvsikkerhet og kom til å ta all plass, men denne dama var lenket så godt fast til jorda, at jeg følte meg dum som kunne tenke sånn i utgangspunktet. Frodith skapte bare god stemning i gruppa og bød mye på seg selv. Hun var leken, morsom og oppfinnsom.
Alle skulle ha hatt en Frodith i omgangskretsen sin.

Happy var happy all the time. Denne dynamitten av ei dame skal man lete lenge etter. Hun gnistret og spredte så mye god energi til alle. På forhånd trodde jeg hun var litt sånn statisk/rolig (finner ikke det riktige ordet), men det viste seg at hun ikke var bare en kinaputt, men et helt fyrverkeri. Hun var så fargerik og god.
Masse selvironi, stort glis hvor de fine hvite tennene kom til syne. Nei, denne dama likte jeg veldig godt og kom veldig godt overens med henne.

Så, over til den dama som virkelig, virkelig gjorde inntrykk!
Dixierose!
Jeg beklager på det sterkeste, min oppfatning av henne, var helt, helt feil.
Dixierose var den første bloggeren jeg møtte på treffet. Jeg ble helt satt ut.
Jeg skal være ærlig, jeg trodde virkelig denne dama skulle være den mest sjenerte på treffet. Litt skjør som en mingvase, at man må pakke den godt inn.

Min antakelse av henne var at hun var litt skeptisk til nye folk og forsiktig. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg tenkte sånn; men min automatiske tanke var kanskje at hun hadde mange katter; så jeg tenkte vel at dette var ei dame som likte best å være i selskap med dyr…

Men neida… dumme meg, som maler et menneske uten at det er jeg som har penselen i min hånd. Dixierose var en av dem jeg kom best overens med. Hun var svært utadvendt og viste ikke tegn til sosial angst. Hun hadde humor, var koselig, veldig lett og god å prate med. Vi hadde en del til felles, i alle fall kjentfolk. Jeg synes Dixierose var prikken over i’en på treffet. Dette er ei dame jeg kunne tenkt meg å bli bedre kjent med. Hun hadde en utstråling som gjorde meg glad.

Ei anna dame jeg fikk prata litt med, både på byvandring og på pub på kvelden, var hverdagsmagi. For en skjult perle. Hun er ganske anonym på bloggen sin, men på treffet var hun ikke så anonym. Hun var munter og livfull. Det var kanskje litt sånn jeg forestilte meg henne. Siden bilder av henne er fraværende på bloggen, trodde jeg hun skulle være eldre, litt alvorlig og «seriøs». Men der hadde jeg en uriktig oppfatning. Hun var det motsatte. Hverdagsmagi var med på alt og lo stort sett hele tiden. Det må nevnes, synes jeg, at hun var fortryllende vakker og stilfull. Til og med rødvinen i glasset sto i stil med henne. Skikkelig fine farger på henne.

Monicabarmo var jeg spent på å møte.. delvis fordi jeg følte meg litt «liten» da jeg leste om henne/ og på bloggen hennes. Hun har så høy utdanning, virket så smart og i tillegg er gudommelig vakker. Da hun ankom lobbyen og fortalte om seg selv, bekreftet hun mine antakelser. Hun er smart og så mye yngre ut enn det hun er. Med hvit skjorte, oppsatt hår og et smittende smil, er dette ei dame med stor D. Jeg følte straks at hun ikke så ned på meg, men heller tok seg tid til å prate med meg. Hun er både reflektert og har mye humor. Jeg håper jeg ser like smashing ut når jeg blir på alderen hennes.

Bloggen Morsmiddag høres jo koselig ut i seg selv, og det var jammen meg bloggeren bak også. Så søt og god. Vi prata om forskjellige ting, blant annet lapskaus. Min fornemmelse av henne, var egentlig riktig; jeg tenkte dette var ei standhaftig dame som ikke var redd for å si meningene sine, noe som jeg tror stemmer. Hun er dreven i mye, blant annet teknologi; hun hjalp den yngre generasjonen med bloggfunksjoner, noe jeg synes var litt artig.
Jeg håper jeg en dag blir like kreativ og flink på kjøkkenet som Morsmiddag.

Så har vi bloggkongen selv, Tomsmatprat. Jeg var litt usikker på hva jeg trodde om han egentlig. Det er jo vanskelig å unngå å legge merke til ham på blogg.no, da han troner 1.plassen på topplista uke etter uke. I utgangspunktet trodde jeg han bare kom til å prate om mat, men det var ikke tilfelle. Han var sprudlende, litt tilbakeholden og hadde masse selvironi. Alle blir glade i Tom. Hans tilstedeværelse gjorde treffet komplett, synes jeg. Jeg fikk ikke snakka så altfor mye med ham, men jeg fikk virkelig et godt inntrykk av ham.

Sist, men ikke minst, så har vi Toms frue, Heidi. (Tilgi meg om jeg skrev feil navn!!) Det var så mange bloggnavn + ekte navn å huske! Iiiik….
Siden «Bloggfrue» Heidi ikke har blogg, hadde jeg ikke så mye tanker rundt henne, bortsett fra at hun kanskje er ei tålmodig dame. For noen ganger kan bloggen bli ganske altoppslukende. Kanskje Tom bruker mye tid på å skrive osv. så da tenkte jeg at Heidi er støttende og hjelpsom. Slik jeg har forstått det, så hjelper Heidi mannen sin med bloggen av og til.

Det er jo helt vanlig å ha oppfatninger om personer før man har truffet dem. Men det er lærdom i det å bli overrasket når man først møtes. Jeg lærer trolig ikke til neste gang jeg skal treffe en person for første gang, men kanskje sinnet mitt ble litt mer “åpent” etter denne opplevelsen.

Om jeg har glemt noen, si ifra da =)