I dag har jeg vært et ekte dovendyr. Jeg sov til 9 og spiste frokost. Deretter dro jeg og Andreas på to bruktbutikker, som viste seg å ha mye ubrukt.
Nå er det ca. 10 år siden svigerbroren min fikk seg tur-t-skjorte fra meg, jeg tenkte det var på tide å få seg ei ny t-skjorte fra meg. Jeg fant ei t-skjorte det sto «vill og vakker, Lofoten» på den … den kjøpte jeg til den gode, snille og hjelpsomme svogeren min. For 10 år siden var jeg i Ullared og da fikk han seg Ullaredskjorte som han har brukt mye.
Etter vi presset varene inn i bilen, suste vi hjem igjen. En av mine følgere på snapchat har jeg hatt litt kontakt med. Han lurte på om vi skulle finne på noe, så det endte opp med at vi skulle spise middag sammen. Vi dro på Lille Milano i Leknes og jeg bestilte meg kylling, ris, peppersaus og salat. Det var veldig godt og trivelig.
Han informerte meg om at kjørelyset på bilen hadde tatt kveld. Heldigvis var han en handyman og sa han kunne hjelpe meg med å bytte lyspære. Etter middagen dro vi til Esso og han fiksa det.
Da jeg kom til Vidar og Gunn-Elise slokna jeg ganske fort på sofaen deres. Jeg sov vel rundt en times tid. Sååå velkommen og «hjemme» føler jeg meg… haha… Jeg har det veldig fint her. Jeg er litt glad for at jeg tok en rolig dag i dag for i morgen vil bli en innholdsrik dag 😊
Dagen i dag ble en innholdsrik dag. Jeg sto opp i 07:30 tida og forberedte meg på å dra på havfiske i Ballstad, hos fiskeren Børge Iversen. Kl.10:00 satte vi oss i båten. Etter 30 minutter stoppa han båten og jeg kunne slenge ut snøret. Jeg venta og venta, men ingen fisk bet på.
Fisketur på Ballstad sommeren 2020.
Da det hadde gått ei stund, forflytta vi oss. Jeg prøvde noe annet enn fiskestang… sånn langt snøre med håndtak og 3-5 sluker på tråden. Jeg syns det nappa litt, men trodde det var bunnen, men dro opp i tilfelle det skulle være en Lofottorsk.
Joda, i havet så jeg 2 hvite duppeditter. Det var 2 småsei jeg hadde fått på kroken. Jeg fikk de opp i båten, men måtte ha hjelp til å få de av kroken da.
Vi forflytta oss videre igjen, og jeg kasta ut. Omsider rykka det ganske kraftig i stanga mi, det ble en kul bøy på den. Jeg sveiva og sveiva, trodde jeg aldri skulle få fisken til båten. Men plutselig så jeg noe digert i vannet. Børge kom med en slags «håv»..men istdenfor «netting» på håven, så var det spisse «kroker» som han fanget og fikk opp fisken med.
Det var en passe stor sei jeg fikk. Da vi ble ferdig, skjedde det noe kult. Børge begynte å sløye fisken og kastet fiskehoder og innvoller i sjøen. Da kom det mange fugler. Børge holdt også fisk i hånda, og måkene henta maten fra hånda hans. Det var artig å se på.
Måkene ble helt ville da Børge slengte ut fiskerester.
Da vi kom i land ble vi med på «slakteriet» der han ordnet med fileter jeg kunne ta med hjem. Jeg kom frem til Gunn-Elise og Vidar og ga dem fisken. Det var en utrolig opplevelse og er glad jeg dro.
Etter litt avslapning hjemme hos Gunn-Elise og Vidar på Leknes, dro vi til Alstad. Der arrangerte The Art Collective et sosialt kunstverk. Alle deltakerne fikk utlevert lerret, maling og pensel + en oppgave. Oppgaven skulle vi få tolke fritt, men måtte male noe lignende som det arket vi fikk utdelt. Til slutt skulle 63 lerret samles og bli til ett stort bilde. Det var vanskelig, men resultatet ble fint.
Her er mitt bidrag til prosjektet.
Jeg måtte videre etter maletimene, for jeg skulle nemlig ned til Å, til Helge. Jeg sa farvel til Gunn – Elise, Vidar, Andreas og jenta i huset. Jeg var velkommen tilbake og jeg setter så stor pris på alt de har gjort for meg og veldig glad for at jeg har fått de i livet mitt.
Før jeg dro til Helge, måtte jeg ha litt mat. Jeg dro på Tapperiet i Reine og bestilte den gode pizzaen de har der. Da pizzaen var fortært suste jeg til Helge som bor i Å. Jeg gikk inn og jeg fikk hilse på familien hans.
Etter hvert spurte Helge om jeg ville bli med på båttur.. da var klokka 22! Jeg vil ikke la en eneste mulighet til opplevelser gå ifra meg og jeg sa ja. Vi dro til båthavna og jeg var usikker på hvilken båt vi skulle ta. Vi gikk om bord på en stor båt, men på siden av båten lå det en mindre båt, det var den vi skulle kjøre.
Båten til Helge gikk veldig fort, synes jeg!
Jeg tok på meg redningsvest og ut på havet vi dro. Men nå må jeg pakke og rekke ferga til Bodø. Jeg tilbragte natta i den store båten og det var dødskult. Men det å komme seg opp og ned fra køya er verdt en egen avhandling. He he.
I denne båten til Helge, sov jeg den natta
Nå sitter jeg i stua på båten og forbereder meg til å gå ut i regnet og dra til fergeleie. Igjen gruer jeg meg voldsomt til ferga. Stiller jeg meg på riktig plass, virker håndbrekket, kommer jeg meg av ferga osv osv. Ferga tar 4 timer. Siden det ble lite søvn i natt, skal jeg ta med meg hodeputa og prøve å sove litt på ferga.
I natt lå jeg i fiskerbåten til Helge. Det var veldig spesielt og utrolig kult. Jeg er så glad for at jeg fikk den muligheten og det var en perfekt avslutning på Lofotenturen min.
Jeg våkna halv 6 og pakka og gjorde meg klar til å dra til fergeleie som var 10 min unna båten. Jeg kom til Moskenes ferjekai og parkerte. Var jo 3 timer til ferga kom. Jeg begynte å fryse, så jeg henta dyna og puta og sovna bak rattet. Jeg sov vel 2 timer.
Jeg stilte meg i fergekø og fikk rulle om bord 10:15. Jeg tok med meg puta på ferga og sovna ganske fort igjen. Jeg sov 2 x 45 minutter. I mellomtiden spiste jeg en real frokost; Hamburgertallerken. Overfartstida var 4,5 timer, det begynte å bli litt kjedelig til slutt.
For noen dager siden fikk jeg en hyggelig invitasjon av Cathrine og Cato (ett par jeg besøkte i Fauske før jeg dro til Lofoten). Jeg ble invitert på familietreff med grilling. Jeg syns det var koselig å bli invitert selv om jeg ikke er i familie. Jeg kom dit og ble tatt godt imot. Jeg hilste på de som allerede hadde kommet og de var så trivelige. Jeg spiste, lo og hørte på Cathrines fine velkomsttale.
Barna badet i badelandet som Cathrine hadde ordna i hagen sin.. Et oppvarmet basseng med flamingo og annet gøy. Jeg måtte kjøre videre, til Bjerka. Underveis til Bjerka måtte jeg stoppe 2 ganger for å sove litt. Jeg er sjokkert over hvor uansvarlig enkelte er i trafikken …. det var 2 biler som hadde det fryktelig travelt…tok skumle forbikjøringer.. Hadde ikke jeg bremsa så bilen fikk plass foran meg, hadde han krasja i 2 motorsyklister som kom imot.
Etter 3 timer var jeg fram til Tommy Haugli, som bor på Bjerka. Han ønsket meg velkommen og viste meg rundt i huset. På senga lå det håndduk og vaskeklut og han styrer og ordner for meg. Skikkelig gentleman.
Jeg tok meg en dusj og etterpå hadde han skaffa kamkake som jeg skulle få prøve. Jeg slengte på salami og spiste den. Den var veldig god. Nå står det pizza i ovnen 😊Vi kan å kose oss ja. I morgen blir en stor dag, jeg skal endelig se dattera mi igjen ❤
Jeg starta 07:30 fra Bjerka og skulle til Brekkvasselv for å besøke bekjente. MEN…. Akkurat idet jeg passerte Nordlandsporten sa det «pling» og motorlampa begynte å lyse. Jeg fikk panikk og ringte pappa. Etter å ha konferert med han, kjørte jeg til Namsskogan til nærmeste bilverksted.
Mekanikeren sa at jeg sannsynligvis hadde «daukjørt» bilen ei stund, så jeg måtte kjøre på høyt turtall noen mil for å få ut litt sot. Da jeg starta bilen igjen, var lampa borte. Så jeg suste av gårde til Brekkvasselv.
Etter ei stund på besøk der, slokna jeg på sofaen. Da jeg våkna vendte jeg snyteskaftet til Steinkjer, for jeg ville ha thaimat. Jeg kjøpte meg selvsagt buffe. Jeg åt meg så mett at jeg så vidt klarte å gå rakrygget. Jeg visste at mamma hadde tatt med dattera mi, Adele, på kino. Vi skulle egentlig møtes hjemme hos mamma på Inderøy, men jeg kom før tida, så jeg ville overraske dem ved å stå utenfor kinosalen da de kom ut.
Jeg var så spent, glad og lengtet så mye etter Adele. Jeg sto utenfor salen og trippa og så på klokka. Plutselig kom det barn og voksne ut døra. Jeg så Adele, men hun så ikke meg med en gang. Da hun fikk øye på meg, ble hun så lang i maska. Det var helt fantastisk herlig å se at hun ble så overraska og glad for å se meg. Hun kom løpende mot meg og slang seg rundt halsen min.
Jeg ville aldri slippe henne, men hun hadde blitt tyngre på 2-3 uker… he he… Vi dro deretter hjem til mamma på Inderøy. Jeg ga Adele gave etter gave, og hun glad for hver pakke, unntatt matboksen med troll på… Det var visst ikke så interessant blant hester, ponnier og andre leker.
I dag har vi bare vært sammen, hørt på alt hun ville fortelle og gått tur med hunden til mamma. I morgen drar vi hjem til Skatval, Stjørdal.
I dag våkna jeg av Adele ❤ Det er lenge siden sist jeg ble vekt av henne, jeg kjente det var på tide.
Da jeg var i Lofoten ringte jeg hjem til mamma og lurte på om hun kunne lage koldtbord til jeg kom hjem. Mamma sa ja med en gang. Hun laget blant annet kyllingklubber, kyllingfilet, ris, søtpotet fries, spekemat, ribbe, karbonader og eggerøre. Det var så godt.
Like etter lunsjen dro jeg og Adele til pappa på Levanger. Vi prata løst og fast. Etter en times tid til pappa dro jeg og Adele hjem til Skatval, Stjørdal. De fleste vil vel ha lørdagspizza på en lørdagskveld, men Adele ville ha fiskeboller, så da ble det det.. he he.
Adele har lekt mye med bamsene sine, mens jeg har slappa av i sofaen. Vi har også sett dragetreneren og spist godteri sammen.
Dette vil trolig bli den siste oppsummeringen av eventyrturen… Men følg gjerne med, et nytt kapittel i Lindas Eventyr starter nå. Jeg har fått meg redaktør og jeg begynner å skrive på historien til uka 🙂
Mamma laget koldtbord til jeg kom hjem fra eventyrturen
Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er utrolig stas å bli omtalt i media.
Å få muligheten til å dele litt av historien sin, har betydd litt for meg i alle fall.
Mennesker er forskjellige, noen liker å være i fokus av og til, andre ikke. Det er ingen hemmelighet blant familie og venner at jeg liker oppmerksomhet. Å holde taler, stille opp til intervju og være åpen om utfordringene mine, har gjort at selvtilliten min har vokst.
Jeg har den fiffige cocktailen av bipolar lidelse og schizofreni. Det tok noen år fra de første symptomene til den siste puslespillbrikken ble lagt. Bisarre tanker, manier, depresjoner, vrangforestillinger og sløsing av penger var en vanlig hverdag i flere år.
Men, jeg vet ikke om jeg ville vært foruten sykdommen min den dag i dag 🙂 Jeg mener selv jeg har fått bedre selvinnsikt og kan sette meg inn i andres utfordringer. I tillegg har jeg fått utrettet mye, som jeg ikke ville gjort om jeg var frisk. Noen ganger kan det nemlig være positivt å ikke ha hemninger, men selvsagt, en fin balansegang er vel det beste.
Ungdomstiden var preget av mange destruktive tanker og følelser. Med årene ble jeg gradvis bedre.
Å leve med en alvorlig psykisk lidelse kan i aller høyeste grad gå bra. Jeg tror alle mennesker sliter med ett eller annet, i ulike grader, selvsagt. Jeg føler meg heldig som har fått god hjelp hele veien. Det er avgjørende for en grei fremtid. NAV, helse, familie og tett oppfølgning har vært viktig for meg. Men det viktigste er egentlig egeninnsatsen. Uten egeninnsats, hadde det i grunn ikke vært noe poeng i all den hjelpa “utenfra”.
Mitt beste råd til deg som sliter med psykisk sykdom, er så klart den kjente frasen “aldri gi opp eller aldri mist håpet”. Men i tillegg, så kan det være nyttig å være litt nysgjerrig. Nysgjerrig både på din egen sykdom og på hva livet vil bringe. Verden er spennende og full av muligheter, det handler bare om å utnytte livet og gripe mulighetene som kommer. Hva er det verste som kan skje om du gjør noe utenfor komfortsona di?
Sommeren 2021 ble jeg sammen med odelsgutten Andreas. I løpet av dette året, eller starten på det neste, skal vi overta gården. Dette er noe jeg gleder meg vilt til, men er selvsagt også spent.
Å være gårdskjerring høres koselig ut. Jeg har bilder i hodet om hvordan det vil bli;
Jeg åpner vinduet og roper “Nå er vaflene ferdig” og inn kommer en møkkete sulten mann.
Jeg er også åpen for å lære meg å kjøre traktor, hogge trær og kløyve ved. I tillegg har jeg et ønske om å bli ei skikkelig god konemor. Ei ordentlig budeie. he he
Det vil nok bli noen utfordringer også, men alt i alt, tror jeg det mest blir kos.
Nå er det få timer til jeg reiser fra Malvik til Agdenes!
Det er tradisjon at jeg svinger innom Orkanger for å treffe Paal Dette året er intet unntak
I går hjalp samboeren min Andreas meg å pakke, etterstramme hjulene, fylte spylervæske og peilet olje, og i morges ønsket han meg god tur! Jeg traff også datteren min Adele i går kveld. Selv om jeg kommer til å savne dem, så skal jeg nok klare å kose meg.
Nå ser jeg virkelig frem til å besøke forskjellige steder og møte herlige folk! Første episode av podkasten (Pilot) ligger på spotify. (Lindas Eventyr)
Sommeren 2022 reiste jeg rundt i Trøndelag. Første stopp var Agdenes.
Agdenes/Lensvik
For å være ærlig, så er det ikke en «selvfølge» at jeg dro på denne rundturen. Kroppen har i noen uker føltes annerledes. Jeg har vært ganske trøtt, lagt på meg mye på kort tid og opplever håravfall. Jeg har også andre plager som ikke trengs å nevnes her. Jeg var innom legen før jeg dro og tok blodprøver, så jeg får vel svar om noen dager om det feiler meg noe eller ikke.
På grunn av disse problemene, har selvtilliten min blitt ganske dårlig og jeg vurderte sterkt å bli hjemme.
Jeg valgte å prøve å begynne på reisen, så får jeg se hvordan dette går.
Jeg fikk sove i en glampinggapahuk denne sommernatta.
Etter legetimen kjørte jeg til Orkanger for å møte Paal.
Vi spiste Big Bite og dessert på «Pikene på torget». Etterpå testa vi mikrofonutstyret før jeg retta grisenesen min mot Lensvik.
Etter en liten time kom jeg fram til Lene Lysklett!Ei sprudlende og initiativrikdame som har flotte ambisjoner om å få til noe i Lensvik. Hun og mannen har mange prosjekter og står på som bare det. De driver spiseri og glamping-gapahuk i Lensvik. Det var kjempelett å finne frem, da man ser gården og gapahuken fra veien. Utsikten fra gapahuken er upåklagelig. Å sitte i senga med utsikt utover fjorden og musikk; det er omtrent eufori.
Lene og mannen kjøpte gården for to år siden, men gapahuken satte de opp i 2021. I tillegg til spiseri og glamping-gapahuk, produserer de lokal mat som de høster fra naturen. De er ERG-registrert; Det betyr at 30 % av maten som serveres må være lokalmat.
Målet til Lene og mannen er å kunne tilby mer overnatting, på sikt knytte seg til en egen kokk og skape arbeidsplasser i Lensvik. Men først vil de etablere og stabilisere det de har.
Tenneltunet Glamping og Spiseri kan brukes av alle; eldre, barnefamilier, blåtur, teambuiliding og man kan dra alene om man trenger litt tid til å puste ut.
5-10 juli 2022 arrangeres Lensvikfestivalen! Hadde jeg vært hjemme, så hadde det ikke vært usannsynlig at jeg hadde tatt meg en tur.
På grunn av lite strøm på PC, må jeg begynne å runde av dette reisebrevet.
Idyllisk å sitte i dobbeltsenga inne i gapahuken å skrive mens man nyter denne utsikten.
