“Jobb fyller lommene, eventyrreiser fyller sjelen!”
Morgenhilsen og frokost på senga
I natt lå jeg i luftegården til Zico i telt med utsikt over Lovatnet. Det var veldig deilig. Rundt 0730 våkna jeg og måtte inn på do.
Da jeg åpna glidelåsen på teltet og var på vei til å sette foten min utenfor, så jeg en pose og et brev det sto «God morgon, Linda». I posen var det blant annet eplejuice fra Loen, pepsi max, nøtter, kvikk lunsj, tacowraps og frukt. Jeg ble veldig glad og synes det var koselig gjort.
Jeg viste meg i badedrakt
Som noen av dere kanskje vet, skrev jeg et innlegg om kropp og utseende tidligere. Jeg takker forresten for alle fine svar og meldinger på innboks. Jeg skal svare etter hvert. Jeg ville bade i Loen, men jeg ville ikke vise meg i badedrakt fordi jeg er misfornøyd med kroppen. Men i det innlegget, skrev jeg også at jeg ikke skulle la en kropp ødelegge det jeg har lyst til på turen.
Jeg tok på meg badedrakt og hoppa i vannet … hele 2 ganger 😃 Vannet var litt kaldt, men etter hvert ble det ikke så ille. Sola skinte, og jeg hadde fått lånt håndduk. Jeg fikk vann i nesa og munnen, så jeg plagdes veldig da jeg kom på overflaten, det var vanskelig å puste. Haha … Det er jo sikkert flere år siden jeg har bada.
Etter morgenbadet pakka jeg sammen teltet og var nesten klar til å kjøre videre til Magnar og Wenche i Randsverk. Men før jeg dro, så ville jeg spørre mannen i huset om noe. Jeg hadde grubla lenge på det, men tok meg til mot og spurte om jeg kunne få autografen hans. Asbjørn Tenden er en fotballspiller og spilte i Tippeligaen for Brann i perioden 1995-96 og for Start i 1998-99. Han sa ja og signerte mitt dyrebare flagg og ei bok jeg hadde med meg.
Svak for salg
Jeg takka for meg og tok farvel. Nå skulle jeg kjøre en tur til Olden for å se på outlet de hadde.
Jeg kom fram etter 15 minutter og parkerte. Det var mye fint der, men litt over budsjettet mitt, så jeg fant en halv kopp det sto «Jeg har vært i Norge, og alt jeg fikk råd til var en halv kopp». (Sto på engelsk).
Jeg vendte snyteskaftet mot Tessand. Jeg tenkte å stoppe i Lom og se om det var noe shoppingmuligheter der. Jeg kjørte og plutselig så jeg plakater med «SALG, SALG, SALG» nesten overalt. Jeg kjørte sakte gjennom sentrum for å se hvilke butikker de hadde der og jeg så koselige restauranter. Da jeg nesten var i enden av sentrum, så jeg noen norske flagg henge på veggen og en suvenirbutikk; DA måtte jeg bare parkere bilen!
Kjendisfølelse i Stryn
Jeg suste rundt i gata og til slutt forvillet jeg meg inn på en butikk med klær og med enda mer suvenirer. Plutselig så jeg en mann på siden av meg og han prata til meg. Han lurte på om jeg var den bloggeren han fulgte på Snapchat. Jeg ble svært overraska og stotret noe om at jeg iallfall er hun som reiser i Norge.
Det tok ikke lang tid før jeg visste hvilken følger jeg snakka med inne i butikken. For vi chatta tidligere den dagen på Snapchat. Det var en skikkelig tilfeldighet. Vi prata en stund og etter han dro måtte jeg ringe til søstera mi å fortelle at jeg ble gjenkjent på gata. Det synes jeg var utrolig gøy! Jeg fikk litt grandiose tanker om meg selv, så jeg gikk rundt i Stryn og følte meg litt som en kjendis. Haha..
Jeg synes det var så gøy at jeg skrev på Snapchat at jeg ble gjenkjent på gata. Da fikk jeg svar fra han jeg ble gjenkjent av om jeg ville ta en is før jeg reiste videre. Jeg skrev at det ville jeg om han fremdeles var i Stryn. Plutselig så jeg noe grønt i gata, det var han som kjente meg igjen fra sosiale medier. Han heter Thomas forresten. Jeg gikk meg på ham rett etter jeg sendte meldinga. Vi gikk på en kafeteria og kjøpte oss middag. Han var veldig hyggelig og lett å prate med. Han var også på ferie og vi hadde mye å snakke om.
Da vi hadde slukt maten, tok vi en selfie av oss sammen. Det var stor stas for meg å kunne møte en som følger reisen.
Stressa i en trang tunnel
Etter noen timer på shopping i Stryn, dro jeg til Magnar og Wenche i Randsverk. Men før jeg kom meg dit, måtte jeg kjøre over Strynefjellet med uendelig mange smale tunneler. Jeg synes det var litt mørkt inne den første tunnelen … Plutselig blinka bilen som kom mot meg med lysene sine. Hva gjorde jeg galt nå da, tenkte jeg… det viste seg at lysene på bilen min var slått av.
Jeg ble så stressa at jeg glemte hvor lysbryterhendelen var, så jeg slo på viskerne først. Omsider fikk jeg på noen lys og jeg så mye bedre … så klart. Da jeg endelig var ute av den grusomme tunnelen, kom det jammen meg en ny en rett etterpå … på 4 km eller noe. Jeg hadde jo selvfølgelig laget den bilkøen bak meg. Som den hensynsfulle sjåføren jeg er, slapp jeg de forbi før jeg duret inn i tunnelen.
Jeg kom meg over Strynefjellet og måtte ta en pause på en bensinstasjon som var nedenfor. Jeg måtte hente meg inn og slappe av etter å ha vært stiv som en påle over fjellet.
Da jeg kom til Randsverk, satt Magnar på verandaen. Han kom gående mot meg og skinte om kapp med sola. Han viste meg hytta de hadde i hagen som jeg skulle få sove i. Den var nett, og jeg fikk hyttefølelse. Dette skulle bli koselig. Det var bord og stoler, peis, køyeseng og nattbord.
Deretter viste han meg rundt i huset. Han åpnet kjøleskapet og sa at her måtte jeg bare forsyne meg. Han var svært gjestfri, og jeg måtte bare føle meg som hjemme. Vi satte oss på verandaen og han hadde ordna ei skål med twist og han sa at ryktet om at jeg liker pepsi max har spredd seg … haha.. så han hadde det også.
Han laget også kyllingvinger og loff. Det var godt med mat igjen og kylling er aldri feil. Da maten var fortært dro vi på en biltur.
Først dro vil til Ridderspranget: Ridderspranget er en trang kløft i Sjodalen i Vågå kommune der elva Sjoa fosser ned. Ifølge folkeminneinnsamleren Ivar Kleiven forteller sagnet at ridderen Sigvat på Kvie i Valdres hadde røvet en vakker jente, kalt Skårvangssolen, fra ridderen Ivar Gjesling på Sandbu i Vågå. Sigvat satte Skårvangssolen, framme på hesten sin og red av gårde. Ivar satte etter Sigvat og nådde ham igjen ved Ridderspranget. Men hesten med Sigvat og Skårvangssolen oppå hoppet over kløfta med det fossende vannet under. Derfra hindret han Ivar og hans menn i å prøve å gjøre hoppet etter. (www.snl.no)
Et spørsmål som gjorde meg så glad…
Vannet der var så blått og fint … jeg fikk lyst å bade, men det hadde ikke vært forsvarlig. Jeg tok noen bilder og deretter gikk vi tilbake til bilen. På tur tilbake spurte Magnar meg om noe…. Han lurte på om jeg ville komme i bryllupet deres som avholdes i oktober. Jeg elsker bryllup, selv om jeg ikke har vært i et. Jeg sa ja og ble veldig rørt og glad for å bli invitert. Det er helt utrolig.
Etter vi snakka om bryllup, dro vi for å se Besseggen. I ca. 6 måneder har jeg planlagt denne reisen. I 6 mnd. har jeg visst jeg skulle gå Besseggen. Å endelig få se fjellet, var så rart og litt surrealistisk. Et eget innlegg om tanker rundt Besseggen kommer senere.
Vi kom hjem til Magnar rundt 22:30 og da fikk jeg hilse på forloveden hans Wenche. Det var en trivelig dame som jeg ser frem til å bli bedre kjent med. Hun skal også gå Besseggen onsdag, da vil vi nok prate mer og kanskje motivere hverandre. Jeg måtte gå til hytta for å skrive reisebrev, men istedenfor prata jeg i telefon i 2 timer med flørten min.
