HJEMTUREN
Jeg var litt «redd» for å våkne til ødelagte ben og en vond kropp etter å ha gått over Besseggen. Men det gikk overraskende godt. Jeg pakket sakene mine hos Wenche og Magnar, deretter spiste vi frokost sammen.
Jeg kjørte til Dombås og måtte selvsagt innom suvenirbutikken før jeg dro videre. Jeg måtte også stoppe på selve Dovrefjell; det gjør jeg alltid når jeg kjører over der. Det fjellet har fått en spesiell plass i mitt hjerte. I april telta jeg alene på Dovrefjell med litt snø i rundt meg og 11 minus i et hagetelt. Jeg har lyst å kjøpe hytte der engang.
FOR EN AVSLUTNING PÅ TUREN
Jeg skal skrive et oppsummeringsinnlegg når jeg har kommet meg helt hjem. Men jeg må si at reisen i Møre og Romsdal og omegn har vært over all forventning og gitt meg så masse. Jeg har fått nye venner, jeg har hørt mange historier, lært mye om fylket, vært med på turer og besteget selveste Besseggen.
Besseggen var en vanvittig heftig avslutning på denne eventyrreisen. Jeg er glad jeg gjennomførte, selv om jeg hadde lyst å tilkalle helikopter for å få de til å hente meg da jeg klatret det bratteste partiet.
Tusen takk til alle som har fulgt reisen min og for oppmuntrende kommentarer og meldinger! Dere har gjort turen så morsom og dere har vært veldig motiverende.
God kveld fra Malvik!
