Dagen starta med å våkne våt på føttene. Jeg hadde ikke hatt igjen glidelåsen ordentlig. Både enden på dyna og føttene var våte.
Jeg pakka sammen teltet og dro for å finne meg frokost. Jeg fant en MIX-kiosk og kjøpte meg en hel pizza med biff. Men jeg spiste bare ett stykke og tok med meg restene til dit jeg skulle, Leknes.
Inni bilen kunne det se ut som om den har blitt truffet av en atombombe. Jeg har en tendens til å skape uorden og kaos i rundt meg… Gamle hveteboller og mange tomme pepsi-max-bokser lå strødd i bilen. Jeg blir ikke ofte flau, men da jeg åpna passasjersiden og ting og tang ramlet ut mens folk så på, så tenkte jeg at sånn kan jeg ikke ha det.
Jeg kjørte fra Henningsvær og over broa til Engsøya. Der var det en campingplass. Jeg parkerte bilen min der og dro ut alt fra bilen…bagger, kofferter, telt, poser med skittentøy og alt mulig rart som jeg har tatt med meg på tur. Jeg opptok vel 2-3parkeringsplasser.
Jeg hadde et kort skjørt på meg og sto med rumpa til værs mot et fjell. Etter hvert oppdaga jeg at det satt to mannebein litt opp i høyden… Jeg trodde ikke jeg kunne bli flauere etter episoden da skrot ramla ut fra bilen i Henningsvær. Men utsikt fra fjellet fikk kanskje en ny betydning for de gutta som satt der. Haha. Ikke nok med det, etter 15 min eller noe, kom det en bil og en bobil … Ramlende ut kom det bare mannfolk. Der sto jeg med alt rotet mitt, skitne klær «strødd» utover parkeringsplassen, usminka og ugredd hår.
Før jeg dro på denne reisen, var jeg til ei spåkone. Hun sa jeg kom til å treffe en mann på turen. Jeg tenkte da jeg sto der, «omringet» av menn, at hvis en av dem hadde hatt lyst å bli kjent med meg nå, så hadde det vært «ekte kjærlighet» for å si det sånn. For da hadde han sett en av de svake sidene mine med en gang.
Etter 45-60 minutter var alt pakket ned på nytt og sortert. Jeg kjørte til Leknes. Jeg kom svingende inn på gårdsplassen. Der sto Vidar Lothe. Han lyste, bokstavelig talt, opp gårdsplassen med det lyse håret sitt. Han vinket og jeg vinket tilbake.
Det er alltid litt rart og nervepirrende å treffe nye folk man skal sove til. Men Vidar og Gunn- Elise tok så godt imot meg. I tillegg hadde de besøk av Andreas. Vidar, Gunn- Elise og Andreas var veldig utadvendte og behagelige folk. De hadde mange historier å fortelle og var engasjerte når de prata om diverse.
De spurte om jeg var sulten, noe som jeg alltid er. De skulle grille hvalkjøtt og svinegreier. Jeg hadde jo som et mål om å prøve noe nytt innen matverden på turen. Så nå skulle jeg smake på hval. Det begynte å lukte veldig godt..og jeg ble mer og mer sulten. Gunn- Elise hadde laga nydelig salat og Vidar grilla. Jeg hev meg over maten og smakte på hvalen. Jeg følte meg hjemme hos dem ganske fort, så jeg forsynte meg flere ganger. He he..jeg klarte ikke å la vær.
Etter grillinga sa Andreas at han kunne ta meg med på en biltur rundt omkring. Han spurte hva jeg ville se og hvor jeg ville dra. Jeg hadde hørt rykter om veldig gode kanelboller på Unstad. Han sa «ikke noe problem» så kjørte vi dit.
Først tok han meg med opp på et fjell, der kunne vi skue Unstad fra toppen. Deretter kjørte vi til Unstad for å kjøpe kanelboller. Det var et fint sted og kanelbollen var utrolig god, men mektig. Det var noe annet enn hvetebollene jeg har levd på ei stund.
Jeg husker ikke alle stedene han viste meg, men vi var blant annet innom Havskaret, Hauklandsstranda, Uttakleiv, Stamsund og Ballstad. Jeg tror vi var på biltur i 2-3 timer. Han viste meg fjell, strender og der han hadde bodd.
Andreas er så snill og en forfriskende person. Da vi kom tilbake. Var klokka nærmere 22. Jeg hadde klødd meg mye i øyet på bilturen og var veldig rød der. Andreas sa det kunne være Stir. Det kan komme av lite søvn og utmattelse. Jeg kunne kjenne meg igjen i den beskrivelsen. Jeg kjenner kroppen begynner å bli sliten. Jeg har jo sovet lite i over en måned, siden jeg begynte å planlegge turen. Jeg har vært så gira og spent, at jeg har våkna mellom 4-6 hver natt og ikke vært trøtt. Det spørs om kroppen prøver å si ifra at jeg må roe ned litt og få nok søvn.
Før jeg gikk og la meg, var jeg så heldig og få en «privat konsert». Vidar er nemlig en forfatter, spiller i band, skriver eventyr og sanger. Etter konserten gikk jeg og la meg. Jeg sovna fort og sov steingodt hele natta. Det var så godt å få sove i en seng. Håndduker, sjampo og vaskeklut lå på senga, det syns jeg var utrolig koselig. Det som var litt kult, var at jeg lå på studioet til Vidar.
