Teksten handler i grove trekk om forventinger, press og spiseforstyrrelser.

 

Har folk blitt late? Eller er forventningene så høye som skyskrapere? Livet er stressende og fullt av forhåpninger. Vi har alle hørt at ungdommene nå til dags ikke har det særlig godt, og at alt var bedre før. Jeg kan si meg enig i at mye var bedre før, men ikke alt.

Forventninger
Jeg kan tro at de som levde det glade 50-60 og 70 tallet hadde det fryktelig morsomt. Musikk av Elvis Presley, Beatles, Rolling Stones og Elton John satte i gang dansefoten, slik at folk dansa og levde livet fullt ut. Hurraepoken hadde også sine skyggesider; Sex, drugs & Rock’n Roll ble for mange en livsstil, og flere kjente artister og skuespillere døde av blant annet overdose. Jeg tror kjendiser som brukte rusmidler, opplevde forventningspress fra flere hold. For artister, var det jo uten tvil at de følte et visst press. De måtte være underholdene, attraktive og være dyktig i faget sitt. Er det virkelig så overraskende at narkoen og alkoholen innhentet mange?

Tanntrekking og paradis
Så over til oss kjedelige, anonyme hverdagsfolk. Hva er det som gjør livet vårt vanskelig? Vi lever i det 21.århundre, der teknologien, helsesektoren og en hær av psykologer står i kø for å ta seg av deg. Er ikke det flott? I virkelige gamle dager, da folk trakk sin egen tann, brukte greiner som buksebelte og gikk to mil på ski for å komme seg til skolen, måtte se langt etter at en sjelegransker skulle hjelpe dem i tunge tider, de kunne ikke engang drømt om å ha hatt det slik vi har det i dag.

Jeg tror mennesker i dag, har det relativt bedre på flere områder. Vi har enkel tilgang på mat, fritid til å pleie vennskap, familie og selvrealisering og alle har rett til skolegang. Det virker som et paradis. Men dessverre, slik er det ikke.

Press
Med den utviklinga vi har hatt, står flere liv i fare for å bli totalt ødelagt. Livene blir ikke nødvendigvis ødelagt av tungt arbeid, sykdommer eller harde kår, men for det enorme forventningspresset og det evige maset om at du ikke er bra, pen eller flink nok til å delta i aktiviteter eller utføre noe. Det er ikke kun kjendiser som føler presset lenger, nå er det også vi som ikke har hatt noe med underholdningsbransjen å gjøre, som blir påvirket.

Jeg tror media og artister ta litt skyld for vår ulykkelighet og misnøye. I flere år har de rike, tynne, brune, pene og vellykkede skapningene vært stereotypen, og det ser ikke ut til å forandre seg med det første. Dette fæle enveiskjørte synet på hva som er perfekt, kan være skadelig på så mange områder. Når det er bare utseende og oppnåelser som teller, kan man fort miste noe vesentlig som kjærlighet. Kjærlighet til seg selv.

 

 

Får man bedre hjerte av sminke?
Jeg og sikkert flere, er fullstendig klar over at det er utrolig viktig å ta vare på helsa vår, og at innsiden av kroppen er viktigere enn det ytre. Det er på grunn av sunn livsstil at kroppen din trives og mest sannsynlig holder seg frisk. Det er det som foregår inne i kroppen din som gjør det mulig å se, løpe, ha vill elskov på stranden, amme og knytte skolisser. Jeg tviler sterkt på at bruken av sminke kan gi et bedre hjerte, at dyre biler redder deg fra å få kreft og at silikonpupper redder deg fra en tidlig død.

Samfunnet har endra seg drastisk. Folk bryr seg mer og mer om utseende, helsa, status, penger, mote og utdanning. I tillegg skal man være så pen, frisk, rik og skoleflink, Det er ikke ukjent at tenårene kan være den vanskeligste perioden i livet. Jeg tror det er mye «skjult konkurranse» blant dem.. Det handler mye om «likes» og å bli sett. I tillegg til det ytre som å ha de fineste, rundeste puppene, ha flest blogglesere og hvem som har mest draget på jenter/gutter. Det høres kanskje simpelt ut, og man kan lure på om de virkelig ikke har noe fornuftig å tenke på, men dette kan ofte være starten på å utvikle et feil selvbilde.

Stoppet av speilet istedenfor dørstokkmila
Vakre kropper selger blader. Tatoverte kropper blir beglodd. Veltrente kropper vinner mesterskap. Kjendiskropper blir forfulgt av paparazzi og omtalt i pressen. TV-shop lover oss bedre kropper; “mist 100 kg med denne revolusjonerende navlekremen”!

Men kropper som man omtaler som mindre pene få tre inn i rampelyset som hovedpersoner de også. Som realityserier som slankekrigen og fat camp er eksempler på hva de overvektige får være med på. Jeg kan heller ikke glemme at plastisk kirurgi ofte er tema for programmer der tjukke folk har hovedrolle. Det stadige fokuset på kropp, ødelegger mange liv. Det er så mange unge, kreative og kunnskapsrike ungdommer som virkelig kunne ha utrettet noe for seg selv og samfunnet, men som blir stoppet av speilet istedenfor dørstokkmila.

 

Spiseforstyrrelser
Jeg kjenner mange som har et anstrengt forhold til mat, der mat er bundet til tvang, trøst og dårlig samvittighet. Det er ikke noe nytt at de fleste kvinner er misfornøyde med sin egen kropp. Det er veldig lite som er så privat som kroppen, men likevel viser den seg å være så grunnleggende politisk.
For det er vanskelig for jenter og kvinner at man skal forholde seg til at media hver dag spyr ut nye slanketips og gode råd for hvordan man skal oppnå den perfekte kroppen, mens jenter hver dag spyr opp middagen, i et forsøk på å leve opp til dette idealet!

Ansvarlighet
Selvbildet henger ofte sammen med selvtilliten. Det man ser i speilet, formes etter dagsformen for mange. Men oppskriften jenter måler det de ser i speilet opp mot, er ene og alene et resultat av samfunnets skjønnhetstvang. Derfor mener jeg at jenter ikke er ansvarlig for sin forfengelighet eller sin kroppsfiksering.

Fedme
Fedme kan på lik linje med anoreksi og bulimi, være en spiseforstyrrelse. Hvorfor? Jo, det er ikke en tynn kropp i seg selv som er sykdommen, men tankegangen bak.

Anoreksi er en form for spiseforstyrrelse, men det er også bulimi og overspising. Når man overspiser, spiser man selv om man ikke er sulten. Mange kaller det trøstespising. Da må jeg spørre, hvorfor trøstespiser noen, og andre slanker seg? Hva er det riktige og det beste?

Når man er overvektig, og kanskje så tjukk at man kunne solgt skyggeplasser på badestranden, kan det umulig være lett å leve i et slikt samfunn, der det slanke er det riktige. Mange som er tjukke i dag, har som regel en trist historie bak seg. Det kan være lett å si at vi alle har problemer, men vi veier ikke 200 kg av den grunn. Men heldigvis er mennesker forskjellig. Jeg tror de som er overvektige sliter hver dag. De blir beglodd, folk sjekker handlevogna deres for å se om det er noe usunt oppi, de blir dømt uansett hvor de ferdes.

 Avslutningsvis vil jeg si at gutter også kan ha spiseproblematikk, men jeg ser nå at jeg har hatt mest fokus på jenter. Det beklager jeg.  Det var heller ikke meningen å sette spiseforstyrrelsene opp mot hverandre, om noen følte det sånn etter å ha lest.