Linda Tetlimo Av alle ting jeg samler på, er minnene de mest verdifulle

I 2 år har jeg og datteren min bodd i Malvik sammen med Andreas. Vi bor i et koselig kårhus, men siden vi venter enda et barn i november, skal vi ta over gården/hovedhuset litt tidligere enn først planlagt.

Det begynner å gå opp for meg nå, og jeg gleder meg skikkelig. Det hadde blitt altfor trangt med fire personer i kårhuset, så jeg er veldig gira på å bruke sommeren på å pakke, kaste og selge ting og tang som har samla seg over flere tiår.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi tar over huset til svigerfar i september!! Og han flytter inn i kårhuset hvor vi bor nå.
Det blir ikke mange meterne å flytte esker og møbler. Selv om jeg omtrent er høygravid i september, skal jeg ikke sluntre unna. Jeg skal bidra og være ei ekte gårdskjerring med litt tak i!

Jeg har trivdes veldig godt i “gammelkaillhuset”, men jeg innrømmer at det er skikkelig kaos noen ganger, spesielt på loftet. Jeg dro med meg vanvittig mye fra mitt tidligere bosted. Det er rett og slett ikke plass til alt. Jeg har fremdeles varer på låven, garasjen og i kjelleren.
Jeg håper jeg får bedre system når vi flytter til et et hus med tre etasjer, fem soverom, kjellerstue, loftstue og stor stue.

Selv om jeg ikke har noe kunnskap om gårdsdrift, er jeg villig til å lære. Jeg skal kjøre traktor, hjelpe til med skog – og korndrift og måke snø. I tillegg har jeg et stort ønske om å kunne ordne meg en liten gårdsbutikk hvor jeg selger brukte ting og hvor lokale kreative sjeler kan selge sine produkter via butikken min. Det er mange malvikinger som kan å lage mye morsomt, fint og nyttige ting.

Jeg gleder meg også til å steke vafler og sprette en kald øl til arbeidskarene når for eksempel nytt låvetak skal byttes. Mange vil kanskje tenke at det er litt gammeldags å varte opp mannen sin, men Andreas tar så godt vare på meg, hjelper og støtter meg i alt og er motiverende. Så, å servere han en kald øl i ny og ne, skulle bare mangle.

Har du skrevet bok? Hvorfor ikke arrangere en boklanseringsfest? Jeg tror ikke du vil angre 🙂

Året 2018 fikk jeg ideen om å skrive en bok om hvordan det er å leve med en alvorlig psykisk lidelse. Fra ide til realitet, gikk det akkurat ett år. Da den grønne Bringbilen sto utenfor døra mi, ble jeg i ekstase.
Jeg var så spent og stolt samtidig.

I full fart pakka jeg opp pappeskene og tok på de nytrykte bøkene mine. Dette måtte jo feires!!
Som kanskje noen allerede vet, vil jeg feire det som feires kan. Til og med begravelsen min skal feires stort. (Mer om det senere).

Jeg oppretta et arrangement på Facebook, hvor de som ville kunne melde seg på til boklanseringsfesten min på Kafeen Tante Pose i Mosvik. (hvor jeg vokste opp).

FORBEREDELSER

Når hodet mitt begynner å spinne, er det vanskelig å bremse. Ideer komme på rekke og rad.
Jeg laget rundt 50 velkomstgaver, som inneholdt blant annet godteri. Jeg husker dessverre ikke mer av innholdet.

Tips; Hvis hodet raser i full fart, så be om hjelp fra vennene dine. Jeg fikk masse god hjelp fra Therese til å lage velkomstgaver, putte forhåndsbestilte bøker i poser med silkepapir.

DEN STORE DAGEN

Jeg hadde planlagt denne festen veldig nøye. Jeg trykket et program som alle gjester fikk, ordnet med velkomstdrinker og leide inn prest og artister. Da det nærmet seg åpning, var det kø utenfor lokalet.
Jeg ble så glad for å se at mange ville komme for å høre på. Det ble faktisk for lite plasser, så “nødstoler” måtte tas i bruk.

Jeg hadde på forhånd markert i boka mi hva jeg skulle lese opp for de oppmøtte. I pausen var det mulig å kjøpe seg mye god mat og drikke hos kafeeieren. I tillegg var det mange som kjøpte boka mi, slik at ikke alle kjøpte den på slutten. Artistene som stilte opp, sang “Faded” med Alan Walker og “Eg ser” med Bjørn Eidsvåg. Lokalavisa tok seg en tur også, det var veldig stas.

Tips: For å reklamere litt ekstra for seg selv, anbefaler jeg å skaffe en rullebanner (som du ser i bakgrunnen på bildet under). Bannere får man kjøpt fra blant annet Vistaprint. De har forresten mye annet snedig også.

Dessverre varte ikke boklanseringa for evig, og jeg måtte finne nye måter å reklamere for boka mi på.
Jeg spurte mange butikker, kjøpesentre og messer om å få en liten plass for å selge boka mi fra. Jeg tror ikke noen sa nei. Det var utrolig spennende, gøy og lærerikt. Mange åpnet seg opp for meg og prata om noen de kjente som var psykisk syke, og noen var syk selv. Når noen kjøpte en bok, hadde jeg ofte med en liten gave de kunne få med om de ville.

For å ta salget til neste steg, fikk jeg lov å selge bøkene mine på Ark Bokhandel. Å se boka si blant andre bøker, var stort. (Selv om den var langt nede på hylla) haha.

Jeg er så utrolig fornøyd med den private ultralydklinikken jeg har vært på. Det er en lang og sårbar historie bak hvorfor jeg valgte privat ultralyd, og hvorfor det gledet hjertet mitt å kunne gi noe til jordmødrene som driver klinikken.

Jeg dekorerte en fin pappeske og fylte den med energibarer, pepsi max-bokser, kjekspakker, sjokoladekuler, kaffe, lakriskuler og koppen som er avbildet under her. I flere år har jeg benyttet meg av “Hobbykroken Lunt & Lett” som holder til i Levanger. Hun som driver den, er svært effektiv, dyktig og seriøs. Hun lager alt fra kopper, tekstiler, etiketter osv med ønsket tekst/bilde på produktet.
Du kan søke opp bedriften hennes på Facebook om du vil se mer av hva hun kan tilby.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Å fylle år er et privilegium hvert eneste år, runddag eller ei….mener nå jeg.
På grunn av lidelsen min, trodde jeg ikke jeg kom til å fylle 30 år. Men da 30-årsdagen min kom, har jeg hvert år feiret med brask og bram.

Jeg leier lokale og DJ, overdriver litt med pynting, har underholdning og gjør en skikkelig innsats for at alle skal trives og ikke glemme festen så fort.
I tillegg lager jeg quiz, om hver gjest, og litt flere spørsmål om bursdagsbarnet, altså meg. hehe

For å få et variert matbord og litt for å spare penger, pleier jeg å spørre gjestene om de er åpne for en kurvfest. Det har aldri vært noe problem, og noen tar med seg både kake og mat.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Bursdagsfestene har alltid vært vellykket og jeg har fått fine tilbakemeldinger. Noe som betyr mye og gjør alt verdt det.

Flere bilder kommer etter hvert, så følg med =) 

Temauke: Hver dag har et tema jeg skal skrive om; Tirsdag er dagen for “Tips om et tema”

Denne tirsdagen har jeg lyst å dele noen tips om hvordan man skriver dikt. 

Diktskriving har fulgt meg som skyggen fra jeg var rundt 10-12 år.
Da handlet diktene stort sett om vennskap og kjærlighet.
Med tiden har jeg, som mange andre, opplevd litt av hvert.
Da ble innholdet i diktene endret noe. Ofte fra rosenrødt til Ragnarokk.
Jo vondere jeg har det, jo enklere er det å skrive dikt, synes jeg. 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Selv om jeg liker å skrive dikt, er jeg egentlig utrolig dårlig på det.
Jeg får det ikke helt til som jeg ønsker. Diktet virker så bra der og da, men så går det litt tid, så skjønner ikke hva jeg mente med diktet. Eller så er det grusomt dårlig. Men for meg betyr det mer hvordan jeg har det når jeg skriver, enn hvordan resultatet blir. Så lenge jeg koste meg og det ga meg en form for glede, så er det jo verdt det?  I mange tilfeller flytter jeg fokus fra noe negativt når jeg skriver, og det er jo deilig.

Jeg tenkte å komme med noen tips til hvordan man kan skrive et dikt.
Dette er min måte å gjøre det på altså, så det trenger ikke å være slik du ønsker å gjøre det. Det er utallige måte å skrive dikt på, bare så det er sagt.

1. Finn ut hva du vil skrive om; kjærlighet, samfunnsproblemer, psykisk helse, sorg, døden, vennskap, barn/familie, hverdagslige hendelser, dyr, musikk osv.
Her kan du lese et dikt jeg mener er et samfunnsproblem:

Utdrag:

2. Tenk dypt på hva du føler om temaet du velger; hvordan føler du deg(glad, sinne, sorg, smerte), hvorfor føler du det sånn? Hva betyr dette temaet for deg?

Utdrag fra “Livets dans”

3. Skriv mye! Skriv ned alt du føler.. så plukker du ut ordene du vil bruke i diktet etterpå. Prøv å finn «hjertet» i diktet…Hva handler det egentlig om? Hva er budskapet?

4. Komprimer diktet; I mange tilfeller er dikt kort og konkret. Ordene er nøye valgt ut. Man skal si mye med få ord. Det skal ha en slags rytme i seg, og det er enklere å følge rytmen når setningene er korte.
Nedenfor kan du lese et utdrag av et dikt jeg har skrevet.. Et eksempel på at man ikke trenger de lange utdypningen om hva man vil formidle.

“buried aware

barely breathing

but still alive!

5. Lyriske metoder; Et dikt har ofte lyriske metoder som metaforer, alliterasjon, besjeling, kontraster og rim. Her har jeg skrevet et dikt med enderim;

 Utdrag:

“They say “don’t give up! Stay strong”
but I have been fighting against myself too long
I’m depressed, all I want is peace
but the voices in my head, wont fucking decrease
Every day, when I wake up, I hope for a better day
but my negative thoughts, is here to stay
I think everyone think I’m weak
but I’m strong because I survived this week”

6. Bruk god tid på diktet ditt; jeg har nå brukt tre dager på å fortsette med denne setningen:

“Når hånda di blir kald”….

Hjelpemidler jeg benytter meg av er:
Når jeg skriver på norsk bruker jeg www.rimord.com og www.synonymordboka.no

Ved engelske tekster bruker jeg www.rhymezone.com og www.theasaurus.com

Man kan også melde seg inn i ulike diktgrupper på Facebook:

– Dikt og fine ord til ettertanke
– Poems of life
– Poems and poetry
– Poems of depression
– Dikt og poesi
– Poetry Lovers

Når man skriver og deler mye, kan det plutselig få ringvirkninger. Jeg ble kontaktet av en fra India. Han hadde sett det ene diktet mitt; ” A reality”. Han fikk ei dame til å lese inn diktet og la det ut på YouTube:

HVORDAN SKRIVER DU DIKT? Vær så snill, del 😊

Jeg må lære meg andre metoder også!

NB! I morgen er det onsdag; det betyr “bloggomtale av din blogg”. 
Hvis du vil jeg skal skrive noen positive ord om bloggen din, så gjerne gi meg beskjed.
Enten i kommentarfeltet, epost eller mobil.
[email protected]
Mob: 45103008

Søndag 12. februar trakk jeg en vinner med “Slumptall Generator”..
Mona Iren fikk tallet 1
Godesko fikk tallet 2

Resultatet av slumpgeneratoren, viste tallet 1.

Gratulerer til Mona Iren.
Takk for deltakelse til begge to <3

Send meg gjerne adressa di til: 
Mob: 45103008
eller
Epost: [email protected]

I 2019 fikk ga jeg ut bok om hvordan det er å leve med en alvorlig psykisk lidelse; schizoaffektiv lidelse.
Jeg ønsker å gi en bok til en av dere som kommenterer under 🙂

Om boka: 
Dragen i meg er en sterk historie om ei ung jentes kamp mot sin psykiske sykdom – Dragen – som hver dag truer med å ta over livet hennes. En bok som går under huden på hvordan det er å leve med en drage på innsiden, og lar oss få innsyn i et liv og en hverdag preget av store oppturer fulgt av like store nedturer, sykehusinnleggelser, og ikke minst frykt for å miste sine nærmeste.
Samtidig er det også en bok om håp. Håpet om å en dag kunne knuse Dragen.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Jeg trekker 1 tilfeldig vinner søndag 12.februar. 

Teksten handler i grove trekk om forventinger, press og spiseforstyrrelser.

Har folk blitt late? Eller er forventningene så høye som skyskrapere? Livet er stressende og fullt av forhåpninger. Vi har alle hørt at ungdommene nå til dags ikke har det særlig godt, og at alt var bedre før. Jeg kan si meg enig i at mye var bedre før, men ikke alt.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Forventninger
Jeg kan tro at de som levde det glade 50-60 og 70 tallet hadde det fryktelig morsomt. Musikk av Elvis Presley, Beatles, Rolling Stones og Elton John satte i gang dansefoten, slik at folk dansa og levde livet fullt ut. Hurraepoken hadde også sine skyggesider; Sex, drugs & Rock’n Roll ble for mange en livsstil, og flere kjente artister og skuespillere døde av blant annet overdose. Jeg tror kjendiser som brukte rusmidler, opplevde forventningspress fra flere hold. For artister, var det jo uten tvil at de følte et visst press. De måtte være underholdene, attraktive og være dyktig i faget sitt. Er det virkelig så overraskende at narkoen og alkoholen innhentet mange?

Tanntrekking og paradis
Så over til oss kjedelige, anonyme hverdagsfolk. Hva er det som gjør livet vårt vanskelig? Vi lever i det 21.århundre, der teknologien, helsesektoren og en hær av psykologer står i kø for å ta seg av deg. Er ikke det flott? I virkelige gamle dager, da folk trakk sin egen tann, brukte greiner som buksebelte og gikk to mil på ski for å komme seg til skolen, måtte se langt etter at en sjelegransker skulle hjelpe dem i tunge tider, de kunne ikke engang drømt om å ha hatt det slik vi har det i dag.

Jeg tror mennesker i dag, har det relativt bedre på flere områder. Vi har enkel tilgang på mat, fritid til å pleie vennskap, familie og selvrealisering og alle har rett til skolegang. Det virker som et paradis. Men dessverre, slik er det ikke.

Press
Med den utviklinga vi har hatt, står flere liv i fare for å bli totalt ødelagt. Livene blir ikke nødvendigvis ødelagt av tungt arbeid, sykdommer eller harde kår, men for det enorme forventningspresset og det evige maset om at du ikke er bra, pen eller flink nok til å delta i aktiviteter eller utføre noe. Det er ikke kun kjendiser som føler presset lenger, nå er det også vi som ikke har hatt noe med underholdningsbransjen å gjøre, som blir påvirket.

Jeg tror media og artister ta litt skyld for vår ulykkelighet og misnøye. I flere år har de rike, tynne, brune, pene og vellykkede skapningene vært stereotypen, og det ser ikke ut til å forandre seg med det første. Dette fæle enveiskjørte synet på hva som er perfekt, kan være skadelig på så mange områder. Når det er bare utseende og oppnåelser som teller, kan man fort miste noe vesentlig som kjærlighet. Kjærlighet til seg selv.

Får man bedre hjerte av sminke?
Jeg og sikkert flere, er fullstendig klar over at det er utrolig viktig å ta vare på helsa vår, og at innsiden av kroppen er viktigere enn det ytre. Det er på grunn av sunn livsstil at kroppen din trives og mest sannsynlig holder seg frisk. Det er det som foregår inne i kroppen din som gjør det mulig å se, løpe, ha vill elskov på stranden, amme og knytte skolisser. Jeg tviler sterkt på at bruken av sminke kan gi et bedre hjerte, at dyre biler redder deg fra å få kreft og at silikonpupper redder deg fra en tidlig død.

Samfunnet har endra seg drastisk. Folk bryr seg mer og mer om utseende, helsa, status, penger, mote og utdanning. I tillegg skal man være så pen, frisk, rik og skoleflink, Det er ikke ukjent at tenårene kan være den vanskeligste perioden i livet. Jeg tror det er mye «skjult konkurranse» blant dem.. Det handler mye om «likes» og å bli sett. I tillegg til det ytre som å ha de fineste, rundeste puppene, ha flest blogglesere og hvem som har mest draget på jenter/gutter. Det høres kanskje simpelt ut, og man kan lure på om de virkelig ikke har noe fornuftig å tenke på, men dette kan ofte være starten på å utvikle et feil selvbilde.

Stoppet av speilet istedenfor dørstokkmila
Vakre kropper selger blader. Tatoverte kropper blir beglodd. Veltrente kropper vinner mesterskap. Kjendiskropper blir forfulgt av paparazzi og omtalt i pressen. TV-shop lover oss bedre kropper; “mist 100 kg med denne revolusjonerende navlekremen”!

Men kropper som man omtaler som mindre pene få tre inn i rampelyset som hovedpersoner de også. Som realityserier som slankekrigen og fat camp er eksempler på hva de overvektige får være med på. Jeg kan heller ikke glemme at plastisk kirurgi ofte er tema for programmer der tjukke folk har hovedrolle. Det stadige fokuset på kropp, ødelegger mange liv. Det er så mange unge, kreative og kunnskapsrike ungdommer som virkelig kunne ha utrettet noe for seg selv og samfunnet, men som blir stoppet av speilet istedenfor dørstokkmila.

Spiseforstyrrelser
Jeg kjenner mange som har et anstrengt forhold til mat, der mat er bundet til tvang, trøst og dårlig samvittighet. Det er ikke noe nytt at de fleste kvinner er misfornøyde med sin egen kropp. Det er veldig lite som er så privat som kroppen, men likevel viser den seg å være så grunnleggende politisk.
For det er vanskelig for jenter og kvinner at man skal forholde seg til at media hver dag spyr ut nye slanketips og gode råd for hvordan man skal oppnå den perfekte kroppen, mens jenter hver dag spyr opp middagen, i et forsøk på å leve opp til dette idealet!

Ansvarlighet
Selvbildet henger ofte sammen med selvtilliten. Det man ser i speilet, formes etter dagsformen for mange. Men oppskriften jenter måler det de ser i speilet opp mot, er ene og alene et resultat av samfunnets skjønnhetstvang. Derfor mener jeg at jenter ikke er ansvarlig for sin forfengelighet eller sin kroppsfiksering.

Fedme
Fedme kan på lik linje med anoreksi og bulimi, være en spiseforstyrrelse. Hvorfor? Jo, det er ikke en tynn kropp i seg selv som er sykdommen, men tankegangen bak.

Anoreksi er en form for spiseforstyrrelse, men det er også bulimi og overspising. Når man overspiser, spiser man selv om man ikke er sulten. Mange kaller det trøstespising. Da må jeg spørre, hvorfor trøstespiser noen, og andre slanker seg? Hva er det riktige og det beste?

Når man er overvektig, og kanskje så tjukk at man kunne solgt skyggeplasser på badestranden, kan det umulig være lett å leve i et slikt samfunn, der det slanke er det riktige. Mange som er tjukke i dag, har som regel en trist historie bak seg. Det kan være lett å si at vi alle har problemer, men vi veier ikke 200 kg av den grunn. Men heldigvis er mennesker forskjellig. Jeg tror de som er overvektige sliter hver dag. De blir beglodd, folk sjekker handlevogna deres for å se om det er noe usunt oppi, de blir dømt uansett hvor de ferdes.

 Avslutningsvis vil jeg si at gutter også kan ha spiseproblematikk, men jeg ser nå at jeg har hatt mest fokus på jenter. Det beklager jeg.  Det var heller ikke meningen å sette spiseforstyrrelsene opp mot hverandre, om noen følte det sånn etter å ha lest.